RUSK I ØYET? Eller en bønn til høyere makter? Ukrainias president Petro Porosjenko har uansett mer enn rusk i øyet, og all grunn til å be til høyere makter. Foto: Sergei Grits / AP / NTB Scanpix
RUSK I ØYET? Eller en bønn til høyere makter? Ukrainias president Petro Porosjenko har uansett mer enn rusk i øyet, og all grunn til å be til høyere makter. Foto: Sergei Grits / AP / NTB ScanpixVis mer

Og taperen er...

Det er ingen vinnere i det ukrainske kaoset. Men det går an å kåre en taper. Og taperen er Ukraina.

Kommentar

PÅ NATO-TOPPMØTET i Wales for halvannen uke siden var det Ukrainas president Petro Porosjenko alle ville snakke med. Han fikk kaskader av politiske lykkønskninger og forsikringer om støtte. Det samme gjentok seg da EU-topper strømmet til Kiev før helga, og en rørt Porosjenko kunne si at han følte seg som en virkelig europeer.

Men når flomlysene på Porosjenko, smilende sammen med Barack Obama, Angela Merkel, David Cameron og François Hollande og en rekke andre stats og regjeringssjefer, nå har sluknet, er det en annen virkelighet Petro Porosjenko er tilbake til. Det er en virkelighet preget av ydmykende kompromisser på alle kanter. Ja, siden det dreier seg om Ukraina, la oss si det som det er, på alle fronter.

DEN VIKTIGSTE fronten er selvsagt den i øst, der den ukrainske regjeringen har måttet godta en ydmykende avtale om våpenhvile. Porosjenko har måttet akseptere opprørerne som reelle forhandlingspartnere, etter at de grep til våpen, og først fikk sin moralske, så sin politiske, og så - ifølge Nato - sin militære støtte fra en annen makt. Ukrainsk suverenitet er blitt systematisk undergravd, til et punkt der undergraverne kan framstille det seg som om det er de som nå bringer fred over land og folk. Og det er ingen ting Ukraina kan gjøre for å hindre det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

IMENS ER DEN russiske presidenten Vladimir Putins mål det samme. I forrige uke, dagen før den tredje og foreløpig siste runden med vestlige sanksjoner ble innført, kom Putin ut av Den hellige treenighetens kirke i Moskva. I det som selvsagt var bevisst og arrangert, svarte den russiske presidenten slik på spørsmål om hva han hadde gjort i kirka: «Jeg tente et lys for dem som døde mens de forsvarte folket i Nyerussland».

«NYERUSSLAND» er navnet Putin har brukt på territoriene i øst der Russland mener landet har legitime interesser. Navnet er dypt provoserende for Ukraina og for Vesten. For dem er det navnet på det som kan være Russlands territoriale ambisjoner. Det er Krim, det er de opprørskontrollerte områdene i Donetsk og Lugansk, og i russiske nasjonalisters fantasi er det hele det østlige og sørlige Ukraina. Katarina den store var den første som brukte begrepet.

Det var da hennes statsminister, general og elsker, Grigorij Potemkin, erobret det som er dagens sørlige Ukraina og Krim for det russiske imperiet. «Nyerussland» er derfor et begrep med historiske konnotasjoner som klinger godt i dagens Moskva, men falskt og elendig i det meste av resten av verden. Begrepet er provoserende, men selv med nye sanksjoner hengende over hodet, sanksjoner som vil lamme all leting etter nye olje- og gassfelt, bruker Putin ordet «Nyerussland».

HAN KAN GJØRE DET vel vitende om at han uansett har et tak på Ukraina. Et nakketak, om man vil. For selv om man i Kiev anstrenger seg for å holde en enhetlig fasade utad, er uenigheten stor. Flere av de frivillige gruppene som slåss på ukrainsk side i den ukrainske borgerkrigen har truet med å vende seg mot Kiev hvis de ikke får moderne våpen og utstyr. Dette er grupper som Høyre sektor, som var de voldelige heltene da president Viktor Janukovitsj ble kastet i februar og Azov-bataljonen, en militær enhet med mange utenlandske frivillige. Begge enhetene har rasistiske og fascistiske sympatier, mange mener de er åpent nazistiske.

SAMTIDIG HAR Porosjenko en statsminister som før våpenhvilen ble underskrevet for ti dager siden åpenlyst motarbeidet den. Arsenij Jatsenjuk sa i helga at Putins mål er å utslette hele Ukraina og gjenopprette Sovjetunionen. I oktober er det parlamentsvalg, og Porosjenko skal ut og forsvare en skjør våpenhvileavtale med Russland som så krenkende at den er lett å angripe politisk. Imens gjør russerne som de vil langs grensa til det prorussiske Ukraina som er blitt kraftig utvidet etter de siste ukene med kamper. I helga kom den andre gruppa med hvite lastebiler som russerne sier er lastet bare med humanitær hjelp. Men denne gangen var den ingen som brydde seg med å tollklarere lastebilene, og ingen vet om det var noe annet i bilene enn humanitær hjelp. Det er fordi Putin har fått det som han ville. En stor del av grensa til Ukraina, og en stor bit av Ukraina selv, er det Russland som kontrollerer. Dette stykket «Nyerussland», som Putin tenner kirkelys for, og som han aldri vil gi fra seg, er Ukrainas nederlag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook