Og visst ble det mørkt

«Mørkets øy» åpner med et selvmord. Siden blir det verre. Ja, det blir så ille at du iblant ikke vet om du skal le eller gråte av all denne galskapen på Sørvestlandet. Og takk høye makter for Sofie Gråbøl.

Det er all grunn til å rette takken oppover i sfærene, siden religiøs fanatisme er en hovedingrediens i «Mørkets øy». Danske Gråbøl gjør en kanoninnsats i Trygve Allister Diesens debutfilm. Den står ikke til å redde, men drukner i en malstrøm av fragmentarisk sammensatt sinnsykdom.

Selv om du aksepterer utgangspunktet, som er at den unge, danske læreren Julie (Gråbøl) av personlige grunner tar seg jobb på ei norsk øy omtrent utelukkende bebodd av gærninger.

Dødsfall

Mystiske dødsfall har stått i kø, før hun ankom, den ene tomsingen etter den andre titter fram fra busker, kratt og vinduer, eleven Solveig (Sina Langfeldt) er tydelig mishandlet, og verken lege eller lensmann ser ut til å være ved sine fulle fem, når Julie prøver å finne ut av hva som egentlig har skjedd på stedet. Tilsynelatende er presten Roald (Paul-Ottar Haga) den eneste normale. Akkja.

Verst er at det kunne blitt så bra. I glimt, særlig i begynnelsen av filmen, viser Diesen at han har overraskende og morsomme grep på lur.

Fotograf Harald Paalgard har gjort en flott jobb med bildene. Og enhver med det minste snev av begrep om fanatisk religiøsitet, vet hvor uhyggelig slikt kan være.

Patetisk

Da behøver vi ikke å få spadd dramatikken inn med teskjeer i form av nærbilder av øks, gapende fjes og dunderlyd. Vi kjenner den igjen, når vi ser den. Her ser det ut som om broren til David Lynch har gått berserk. Det pøses ut biter av galskap uten at hovedhistorien og den ene hovedpersonen, presten, bygges skikkelig opp. Samtalene mellom ham og Julie i det som utvikler seg til et livsfarlig forhold, er til dels over toppen patetiske. Paul-Ottar Haga kan ikke gjøre annet enn å spille med de kortene han har. De er dårlige, og har du hang til å flire på feil steder, er det fritt fram. Derimot uteblir de gode grøss.

La det være sagt at unge Sina Langfeldt viser stort talent. Og la oss håpe at denne filmen ikke sees av altfor mange dansker.