Videre kommer det gjerne frem at grunnen til at de ønsker seg «en mann med litt penger i baklomma» er at da kan de få seg det de egentlig drømmer om – det disse pengene altså skal kjøpe.

Det viser seg gjerne å være fullstendig ordinære ting: Et all right hus, litt nettshopping av klær, bil, interiør, egenpleie i form av negler og øyevipper, en 2, 3 barn og hund, å kunne fokusere på cupcakes og hjemmelaget mat, osv. Og det som liksom står mellom dem selv og drømmen om et ikke så veldig ekstraordinært liv er altså å finne en mann med penger. (Jeg har aldri hørt en gutt eller mann i fullt alvor si at han drømmer om å «finne seg en dame med litt penger i baklomma…»).

Når jeg hører dette så blir litt sånn «kødder dere med meg?!?» Dere må jo sørge for dere selv! Jeg har kjent selv på kroppen hvordan det er å gå fra to voksne og ett barn, til én voksen og ett barn - det er svært lite greit, og det blir garantert ikke bedre av å ikke være økonomisk selvstendig.

For det første: hvorfor skal jentene være avhengig av en mann for å oppnå en helt ordinært, materialistisk drøm? Hva om du ikke møter denne mannen? Det er selvsagt ikke noe i veien med det å ønske seg kjærlighet og familie, så den biten der er grei – det er ikke rart å ønske seg en partner for akkurat dette. Men at man skal ønske seg en mann fordi man vil ha et greit sted å bo og et standard behagelig liv… jeg fatter det ikke. Hvis du ikke møter denne mannen med penger, skal du da ikke kunne oppfylle de litt mer «materialistiske» drømmene dine?