TAR FEIL: Per-Willy Amundsen klarer ikke peke på mine feil, men tar selv feil, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
TAR FEIL: Per-Willy Amundsen klarer ikke peke på mine feil, men tar selv feil, skriver artikkelforfatteren. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Også du, Per-Willy!

Alle som ikke sitter i regjering og kan noe om boligfeltet, skjønner at dere ikke er i nærheten av å utøve en «offensiv boligpolitikk».

Debattinnlegg

Min lørdagsspalte i Dagbladet om boligpolitikk 14. juni har fått svar fra statssekretær Per Willy-Amundsen (FrP) 24. juni. Han gir meg kred for å være harstadværing (som han selv), men hevder ellers at «jeg tar feil». Nøyaktig hvor og hvordan jeg tar feil, greier han ikke påvise. Derimot tar han selv grundig feil.

Amundsen ramser opp diverse tiltak regjeringen har foreslått, og påstår at jeg ikke nevner noen av dem. Nei, jeg tok dem ikke i detalj. Noe må regjeringen greie selv. Men jeg skrev da vitterlig at regjeringen «forenkler byggeregler og saksbehandling. Den samordner og effektiviserer. Bra!» Du fikk altså ros, Amundsen. Er det så uvant at du ikke merket det?

Alle som ikke sitter i regjering og kan noe om boligfeltet, skjønner at disse tiltakene ikke er i nærheten av å utgjøre en «offensiv boligpolitikk», slik Amundsen hevder. Og forskere har vist at kombinasjonen av uredusert egenkapitalkrav og innstramming av startlån vil gjøre det enda vanskelige for unge å skaffe egen bolig. Snakker vi ikke her om løftebrudd? Fremskrittspartiet har til og med programfestet å fjerne egenkapitalkravet helt. Før valget sto Peter Batta, direktør i Huseiernes Landsforbund, på Stortingstrappa sammen med representanter for alle de borgerlige partiene og erklærte at 15 prosent-kravet ville forsvinne straks vi fikk ny regjering. Batta kaller tilbaketoget for «et svært alvorlig løftebrudd». Og legger til: «Svært mange unge velgere vil nå føle en berettiget skuffelse.»

Ellers kommer Amundsen med formuleringer som viser hvor kjapt en kontroversiell FrP-er kan bli en helt vanlig politiker. Og som vanlig i boligpolitikken er det mest interessante det som ikke nevnes. Et hovedpoeng i min spalte var at boligeierne har store, særnorske skattefordeler som både er prisdrivende og dypt urettferdige. Amundsen skriver at selveierdemokratiet er selve «adelsmerket ved norsk boligpolitikk». Vel, kjennetegnet på en adel er at den har privilegier som andre klasser ikke har. Så kan vi få et klart svar på dette, fra det nærmeste vi kommer en boligminister i Norge: Hvorfor er subsidier til uformuende ungdom (med betalingsevne) så ille, mens langt større subsidier til eldre, velstående boligeiere er bra?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook