Trondheim:

Oi, det har blitt gørrkjedelig i Trondheim

Hvem hadde trodd, for et år sida, at trønderpolitikken skulle levere til terningkast 3? Det eneste som står på spill i Trondheim er demokratiet selv, men selv det er bare nesten.

Må innovere: Trondheimspolitikken er gørrkjedelig. Men målet er ikke å gjøre den underholdende for politiske kommentatorer. Den må bare fungere litt bedre for velgerne. Her er ordfører i Trondheim de siste seksten åra: Rita Ottervik.



Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
Må innovere: Trondheimspolitikken er gørrkjedelig. Men målet er ikke å gjøre den underholdende for politiske kommentatorer. Den må bare fungere litt bedre for velgerne. Her er ordfører i Trondheim de siste seksten åra: Rita Ottervik. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer
Kommentar

Da vi fordelte ansvar i kommentaravdelinga for dekningen av kommunevalget, var jeg sikker på at jeg begikk et aldri så lite kupp: Jeg røvet til meg Trøndelag generelt, og Trondheim spesielt. Særlig fylkeshovedstadens fartsfylte skandale-bonanza appellerte. Korrupsjonsetterforskning og brutal maktkamp, for eksempel.

Selv om politikken i verste fall skulle svikte, ville det i det minste være noe å skrive om, tenkte jeg. Det at bompengestriden ikke river både lokaldemokratiet og forstanden i fillebiter, var en seier i seg selv.

Dessverre viser det seg at Trondheimspolitikken ligner mer på TV-serien Bonanza enn artig-bonanza. I hver episode fyrer opposisjonen halvhjertet av noen salver mot Rita Ottervik-klanen, men til ingen nytte.

Resignert innser angriperne at slaget er tapt, og trekker seg tilbake til det lille reservatet som er forbeholdt de få partiene som ikke er innlemmet i dagens røde koalisjon. Det hele begynner å gå litt på tomgang, noe som kanskje ikke er så rart. Bonanza gikk på lufta i fjorten sesonger. Rita Ottervik er inne i sin sekstende.

Utsiktene til å bli sittende i fire år til er likevel store for den allmektige ordføreren. Spenningen i høstens valg, i den grad den finnes, er knyttet til hvilket styrkeforhold det blir mellom partiene på venstresida - ikke om ordføreren blir rød eller blå. Misfornøyde Ap-velgere bytter ikke blokk, men går til SV, Rødt og MDG.

Kannibalismen på venstresida hakker av betydelige deler av Arbeiderpartiet, noe som svekker partiets posisjon i forhandlinger, men utgjør ingen umiddelbar fare for Otterviks besittelse av ordførerkjedet. Hun blir sittende så lenge det er de tradisjonelle samarbeidspartiene som spiser seg feite, ikke Høyre og Frp.

Den eneste jokeren for Ottervik er at samarbeidet har slått sprekker de siste fire åra. På samme måte som for Erna Solbergs regjeringsprosjekt, blir det stadig mer krevende å holde troppene samlet.

Så fremt ikke opposisjonen våkner til liv etter den lange dvalen, forblir trolig trønderhovedstaden et paradis for maktpragmatiske sosialdemokrater. Trondheim Høyre er i likhet med sine våpenbrødre i Oslo like talentløse i opposisjon som Arbeiderpartiet er nasjonalt. Oppslutningen ligger stabilt over 20 prosent, men kan ikke omsettes til hard politisk valuta. Frp er omtrent like marginalisert som ved forrige valg, med om lag 6,1 prosents oppslutning.

Det eneste som står på spill er demokratiet selv. Eller, ikke helt, da. Trønderne har riktignok slitt med både Økokrim og Trond Giskes konfliktfylte detronisering, men selve folkestyret holder de tross alt fast på.

Det store spørsmålet, som Trondheims-politikken har diskutert i flere tiår, er hvilken form for demokrati man skal ha: Parlamentarisme, som i Oslo og Bergen? Eller formannskap, som i resten av landet? Ap og Høyre har lenge vært for førstnenvte, men Ottervik er blitt stanset i forhandlinger med SV de siste valgene.

Jeg lover å forklare hvorfor dette er (litt) viktig. Men først: De to modellene i korte trekk.

I formannskapsmodellen inkluderes opposisjonen i styresettet (formannskapet), mens en parlamentarisk styringsordning dannes av en bestemt partikoalisjon (byråd). I den første er opposisjonen representert etter styrkeforholdet i kommunestyret, i den andre (som med regjeringen nasjonalt) ikke i det hele tatt.

I formannskapet ledes administrasjonen av en politisk uavhengig rådmann. Med byråd organiseres administrasjonen som departementene på nasjonalt nivå, og er underlagt politisk ledelse.

Tilhengerne av parlamentarisme mener det vil gi mer effektiv styring, med færre utredninger og større beslutningskraft. De mener også at en slik modell vil ansvarliggjøre politikerne i større grad enn i dag. Nå velges formannskapet for fire år av gangen, og kan ikke kastes gjennom mistillit fra bystyret. I en parlamentarisk modell kan både byrådet og byråder når som helst kastes ved mistillit.

Motstanderne mener parlamentarisme vil føre til flere lukkede prosesser, mindre innsyn i faglige vurderinger og et mindre inkluderende demokrati. Det vil også koste mer. Med parlamentarisme får posisjonen en stor informasjonsfordel ettersom den disponerer administrasjonen. For å kompensere må det bli flere heltidspolitikere og rådgivere.

DEBATT: Leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr støre, mener at Vidar Kleppe ikke er en aktuell samarbeidspartner i høstens valgkamp. Reporter: Jon Even Andersen / Video: Malene Storrusten Vis mer

Utover en nærsynt, statsvitenskaplig drøfting, er det interessante politiske spørsmålet hvem som tjener på en endring. Små partier frykter marginalisering i en parlamentarisk modell, selv om de like gjerne kan få mer makt av å kare til seg en byråd eller to. Mer direkte kontroll over kommunens tjenester, på bekostning av byens mange og mektige byråkrater, kan gagne alle partier.

De som har mest å vinne er muligens borgerne. Trondheim trenger demokratisk innovasjon. Selv kilder tett på dagens ledelse mener det er behov for et friskere politisk verksted, bedre former for inkludering av borgerne, og en forsterket ansvarliggjøring av den styrende makta. Parlamentarisme kan være en måte å gjøre det på.

For selv om trønderpolitikken er gørrkjedelig nå, er ikke målet å gjøre den underholdende for politiske kommentatorer. Den må bare fungere litt bedre for velgerne.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.