Øivind Blunck

Bluncker'n har tre kreps i akvarium fordi han ikke har hjerte til å koke dem, og sist han var lei av den kimende telefonen la han røret i mikrobølgeovnen. Ikke rart han må slappe av som Fridtjof i Tande-P.s nye program og vurderer å synge opera.

Tre om Øivind:

- Hjemme er jeg litt som John Cleese i «Hotell i særklasse», innrømmer Blunck, og vi tror ham: Det skjer noe rundt Blunck stort sett hele tida. Han hevder selv at han bruker et par timer om dagen med å sulle rundt seg selv og styre med nøkleknippet, klokka og mobiltelefonen. Han er distré - og han er morsom også privat, ufrivillig eller ei.

BLUNCK HAR GJØGLET SAMMEN

med Hege Schøyen i over 850 forestillinger med «Bare gode venner» og «Fast følge». Nylig var det ubønnhørlig slutt mellom de to, selv om ingen av dem utelukker noe nytt samarbeid i framtida.

Nå krever Fridtjof alt av ham hele uka gjennom i ti lørdager framover vil han bli en hyppig gjest i Tande-P.s spørrelekprogram «Høyt skattet». Først og fremst som Fridtjof, men også en annen figur dukker opp i Bluncks skikkelse. Men damer, pass dere: Den alltid fornøyde råtassen fra Ytre Enebakk er i bedre form og mye kvikkere enn noen gang. Denne gangen er han blant annet på danskebåttur med sin Tempo Corvette 92-modell.

Eller la oss si det slik: Godt at den evige ungkaren med go'drag på damene ikke har med seg mopeden på Robinson-øya sammen med Nils Ole Oftebro. Da ville Oftebro i alle fall ha fått nok kokos og damene rikelig oppvartning...

FRIDTJOF BLE «FØDT» AV RUNE LARSEN,

Alf Tande-Petersen og Øivind Blunck rundt Momarkedet i 1992. Larsen ville ha en rockabilly, Tande-P. en morsom og hyggelig kar og resten hadde Blunck i seg.

Ikke minst takket være sin onkel, Iver Grefsen, som også var trofast mot ungkarslivet. Han ga blant annet følgende råd til Blunck: Harr'u fått deg en dame og hun stadig drar deg over gata for å se i gullsmedvindu, så løp som faaaaeeen!

Og så kom det en frisk smittende latter og en påfølgende kraftig hostekule. Ikke rart Fridtjof ble en suksess.

Innspillingene om fyren fra Ytre Enebakk har derimot foregått i Nittedal.

- Det skyldes at en produsent fra Drammen trodde Ytre Enebakk lå så langt fra Oslo at det ble for langt å pendle hver dag. Men Ytre Enebakk ligger jo ikke så langt unna Oslo, viste det seg.

Men Fridtjof er likevel nærmest æresborger i Ytre Enebakk?

- Ja da. Han har både kommunevimpel og T-skjorte. Fridtjof har dessuten fått brev fra lensmannen i Ytre Enebakk om at Priscilla (høna) må bruke hjelm når hun sitter på mopeden. Og likningssjefen har kjønnsliknet «Fridtjof» og gitt ham en real baksmell. Bare en bygdeforsker eller noe slikt har mislikt Fridtjofs høye Ytre Enebakk-profil.

Er det mange Fridtjofer i Ytre Enebakk?

- Ja, både der og mange andre steder mener jeg vi har disse folka som skinner som ei sol til tross for at de har falt ned fra et fjøstak.

Er det noen likhetstrekk mellom deg og Fridtjof?

- Nei, men jeg misunner ham noen ganger. Det ser ut som han har det jævlig moro.

FOR DET HAR IKKE ALLTID

vært like morsomt for skuespiller Blunck, som hadde 30-årsjubileum som profesjonell skuespiller 12. september. I alle fall var det den datoen i 1969 han ble ansatt ved Det Norske Teatret, viste det seg da han rotet i noen papirer for noen uker siden.

Det verste han har vært med på var den store lørdagssatsingen i 1980, komedien «Haglemoen». Hele NRK var i sving, og alle trodde på prosjektet fram til opptaksdagen. Serien var heftig profilert på forhånd, og nedturen var mildest talt formidabel i de tusen hjem etter første episode. Så dårlig var den fire episoder lange serien at siste episode aldri ble sendt.

- Da rulleteksten rullet på skjermen etter første episode, var det helt stille i landet. Folk satt bare med åpen munn og så tomt på TV-apparatet. Det var ingen som lo. Det var kort og godt ikke bra, konstaterer Blunck tørt.

Og hvis det skulle være noen som helst tvil: I hovedrollen som løytnant Staahl-Pedersen, populært kalt stålmannen, var Bluncker'n. Og som militærnekter i ei pølsebu sto Trond-Viggo Torgersen.

- Men dette viser at lørdagsunderholdning er ingen spøk.

BLUNCK ER KJENT FOR SINE

karakterer på fjernsyn og på scenen, men han har en side som han ikke har fått tatt skikkelig ut, nemlig å synge. Helt siden han ble kalt nøtteskrika i nabolaget på Grefsen som skolepjokk, har han elsket å synge.

- Jeg synger så høyt at lydmannen ofte må skru ned mikrofonen min, sier Blunck, funderer litt og sier mer ettertenksomt: Jeg må synge mer. Det er jo så bra, og jeg blir i ordentlig storform. Å synge må være sunt.

Han har en sterk stemme, og det er allerede bestemt at han og kona Guri Schanke skal ha en konsert sammen med kringkastingsorkesteret i vinter. Her vil de synge kjente låter fra musikaler og muligens også opera.

Ærlig talt: Hvorfor har du ikke gitt ut en seriøs plate?

- Jeg har aldri prioritert det. Rett og slett. Jeg får ikke puttet det inn. Jeg hadde hatt lyst til å få til noe, men det er vanskelig å få tid.

Livet hadde jo vært så meget enklere hvis det ikke hadde vært for all løpingen etter nøkleknipper, klokker og mobiltelefoner.

Programleder: Dagsrevyens Einar Lunde vil jeg slå et slag for. Han er en stø kar.Litteratur: «De elendige» av Victor Hugo - ingen over, ingen ved siden. Som en god nummer to kommer «Stompa».Musikk: Roy Orbison er kongen, selv om jeg er altetende. Jeg hører mye på musikk.Film: «Ben Hur» gjorde størst inntrykk på meg, men «Rollebyttet» var morsomst.Mat og drikke : Jeg har én favoritt om sommeren og én om vinteren: Kreps og øl sånn rundt 8. august, og svor og øl 24. desember.Beste tv-minne: Ingrid Espelid Hovig steker svor og koker kreps.Verste tv-minne: «Haglemoen». Trenger jeg å si noe mer..? Lørdagskomedien hvor jeg hadde hovedrollen ble en katastrofe.Aktuell med: I Tande-P.s spørrelek «Høyt skattet» som kjekkasen Fridtjof.