OJ svarte

Torsdagsklubben må da ha satt seerrekord. Tallene kommer utpå fredagen, men det var flere enn jeg som forsaket et treff med venner på ølbule for å få med oss Jespersens svar til statsministerens bannbulle.

Som ventet, krøp aldri OJ til korset. Han nøyde seg med en unnskyldning til Christer Pettersson, som ble frifunnet i annen rettsinstans og derfor kanskje ikke har forutsetninger for å slette Norge fra den korte lista over land som styres av en geistlig.

De øvrige deltakerne varmet høflig opp til sluttmonologen. Silje Stang rådet til opptak hvis man ville sikre seg reprisemulighet.

Hovedpersonen avsluttet med en småvittig selvbiografi som ondskapens yppersteprest.

Jespersen er morsom, men blander sjangre på en litt frustrerende måte. Selvironien er sjelden (vanligere hos Giertsen). Når han angriper samfunnets svake, er det ironi i vanlig forstand («for spott eller spøk uttale noget helt annet enn det en virkelig mener», Riksmålsordboken) .

Når han går løs på «makta», mangler denne subtiliteten. Sjangeren er så vidt jeg kan forstå provokasjonen, den overdrevne utskjelling, og fryder dermed meningsfellene mer enn den uroer tankemønstrene hos offerets tilhengere. En velprøvd, men ikke veldig krevende øvelse.

I den forstand er Jespersen politisk tannløs og i slekt med Leno/Letterman.

Her kan du logge deg inn på TV2s opptak av sendinga og få med deg Jespersens sluttappell, der han «innrømmer» at han faktisk ER ondskapens yppersteprest.

<B>NON PARDON: </B>Bondevik fikk ingen unnskyldning i seneste utgave av Torsdagsklubben.