Ok gløggvarme

Tv-reklamen forteller om den glatteste og mest amerikaniserte juleplata. Selve plata er faktisk langt bedre.

Hva plateselskap og øvrige bakmenn tenkte på da de smørte Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsens juleplate inn i en nærmest Las Vegas-aktig salgskampanje, er ikke godt å si. Men vulgær-glasuren som hefter ved både tv-kampanje og cover er i alle fall alt annet enn smakfull. Dessuten rimer den ikke med det neddempede lydbildet som preget platas innhold.

Produsent Petter Anthon Næss presenterer de to sangfuglene med vare julestemninger, tradisjonelle melodivalg og et orgel-sakralt preg. Øystein Lund Olafsens kirkeorgel preger en plate som ellers er instrumentert med sax, fløyte, strykere og flygel. Bettan og Jan Werner har roet ned smektehysteriet som har hatt en tendens til å prege deres musikaleskapader. Jan Werner vekker alle Odalens levende og døde når han åpner opp for alvor i «Eg veit i Himmelrik ei borg», men det må han få lov til.

Reportoaret strekker seg fra de salgsmessige pliktløpene «Glade jul» og «Deilig er jorden» til det langt mer introverte og utfordrende latinske partiet «Da Pacem Domine». Og utover det er de med relativt stort hell innom både Morricone, Reger og en gammel svensk folkevise.

Oppsiktsvekkende er den aldri, men plata behager med sin lavmælte og ettertenksomme profil.

Fortsatt undrer man seg over når Jan Werners virkelige talent skal forløses. Men så lenge han lover å ikke ta en Sissel - det vil si sløse bort karrieren på julesynging til evig tid - kan han gjerne få tyte ut av høyttalerne mens gløggen putrer og ribba truer i en stadig mer overskuelig framtid.