«Ok Minus»

Av Ola Olsen Lysgaard.

Juryen mener: Strøkent, stilsikkert gjort, bra tegna, flere virkelig gode striper! Kan gi et kjærkomment og alternativt innblikk i kollektivlivet om serien fortsetter - noe vi håper den gjør.

- Hvem er du, og hva kan du fortelle om stripen din?

- Jeg er en 22-åring bosatt i Bergen som freelancer tegneserier, illustrasjon og lignende. Det siste halvåret har jeg hovedsakelig jobbet med min første tegneserieroman «Haugson» som nå er ferdigtegnet og blir å finne i butikker rundt mai hvis alt går som det skal.

Når jeg ikke støver inne foran tegnebrettet er jeg for det meste å finne på byens mange gode konsertscener, og da spesielt Hulen hvor jeg også jobber som designer. Jeg bor i et gammelt nedslitt kollektiv i sentrum med fire andre gode venner, og det ble derfor også settingen for «Ok Minus». Alle de flinke skriver jo om det de kan, så tenkte jeg måtte gi det et forsøk jeg også. Planen var å kombinere det latterlige livet til alle oss arbeidene / studerende / kollektivboende drittunger i tjueåra med tanketom nachspielfilosofi og all den meningsløse og mørke humoren til den forrige stripen jeg hadde i Dagbladets seriekonkurranse, «Mørketid». På mange måter er «Ok Minus» «Mørketid» med et ubrukelig persongalleri i tillegg.

OLA OLSEN LYSGAARD Foto: Tiril Prestholm
OLA OLSEN LYSGAARD Foto: Tiril Prestholm Vis mer

- Hvem eller hva lar du deg inspirere av?

- Jeg lar meg inspirere mest av vennene mine. Folk flest sier småmorsomme ting hele tiden, eller kommer med et interressant skråblikk, og slikt kan lett bli en stripevits, bare man lærer seg å omformulere det slik. Av andre stripeserier som går i norske tidsskrifter ser jeg veldig opp til «Rocky». Han har en formel som holder seg mye bedre enn de fleste andre typiske stripeserier, synes jeg. Nå i dag tror jeg at jeg lar meg inspirere mye mer av diverse internasjonale tegneserier på nettet, når det kommer til humor i ruteformat føler jeg det skjer mye mer spennende utvikling der. Nettserier som «The Perry Bible Fellowship», «Nerdroid» og «Bouletcorp» er fantastiske på måter som får norske humorserier til å virke som hulemalerier. Og vår egen Ida Margrethe Neverdahl da! som strengt tatt er fantastisk både på nett og på trykk. Jeg har absolutt håp for norske stripeserier, men revolusjonen vil nok heller komme fra noen som henne enn meg.

- Hva er dine ambisjoner som serieskaper?

- Mine ambisjoner som serieskaper ligger hovedsakelig rundt lengre ting en stripeserier, som nevnt kommer snart min første bok, og den er folkeeventyrinspirert fanstasy-action, helt uten dialog, tekst eller bobler. Det er sånne rare ting jeg helst vil tegne, og den største drømmen ville vel være å få internasjonal anerkjennelse for slikt. Følge i Jasons fotspor liksom.

«Ok Minus»

Ambisjonene mine for stripeserier er ganske små. Jeg synes stripeserier er veldig vanskelig, og liker ikke ikke mine egne engang. Jeg har ingen drøm om å bli den neste «Pondus» eller «Lunch», da tror jeg at jeg bare hadde blitt utbrent som Mads Eriksen og hans fantastiske «M». Kanskje et par faste sider i et  tegneserieblad og noen ukesaviser, for å spe på tilværelsen som fattig kunstner?

Bortsett fra det har jeg allerede blitt konfrontert av folk jeg ikke kjente som likte «Mørketid», og ingen fan kan noen gang bli større en pappa uansett, så det viktigste er i boks.