Økende utenlandssalg for norske forfattere

Mens utenlandssatsing tidligere nærmest ble regnet for «forfatterpleie» hos norske forlag, er salg av rettigheter nå lukrativ handel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Til sammen solgte de tre store - Aschehoug, Gyldendal og Cappelen - rettighetene til 221 skjønnlitterære bøker i fjor.

- All time high. Dette er våre gylne år. Vi har ikke hatt noen store navn å lene oss på tidligere, ingen norske nobelprisvinnere. Derfor gjorde vi et krafttak for 30 år siden, sier rettighetsredaktør Eirin Hagen hos Cappelen til Aftenposten.

Cappelens satsing på en ny generasjon navn, som Lars Saabye Christensen og Ingvar Ambjørnsen, nyter nå forlaget godt av. Også Erlend Loe gjør det bra i utlandet for Cappelen, i tillegg til krimdronningene Anne Holt og Karin Fossum. I alt eksporterte forlaget flere rettigheter enn det kjøpte i fjor.

Aschehoug har lenge nytt godt av Jostein Gaarders enestående suksess internasjonalt, utgitt i 23 land, men også andre kommer etter. Ikke minst klassikerne, med Sigrid Undset i spissen.

- Et meget godt år, og også mange penger. Det har vært en enorm utvikling på ti år, sier Gina Winje hos Aschehoug.

Det samme er tilfelle i Gyldendal. Toppnavnene går unna, også klassikerne, men krim står for brorparten av salget.

Blandingen av markeder sultne på norsk krim og flinkere og mer bevisste norske forlagskremmere viser seg å gi resultater.

- Kriminallitteratur er veldig populært, og er en sjanger som er svært etterspurt og svært lett å eksportere. For markeder som gjerne vil ha litteratur som speiler Norden og det norske samfunnet, er krim en spennende sjanger, sier Eva Lie-Nielsen hos Gyldendal.

NTB

Suksess: Jostein Gaarder er lokomotivet blant norske forfattere i utlandet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer