ALT KAN SKJE: I lukkede rom, uten forvarsel og analyser og med begrenset innsikt i konsekvensene, treffes beslutninger som får stor betydning og som i ettertid er vanskelig å gjøre om – også når det er åpenbart at beslutningen var gal, skriver artikkelforfatterne. Foto: Christian Roth Christensen
ALT KAN SKJE: I lukkede rom, uten forvarsel og analyser og med begrenset innsikt i konsekvensene, treffes beslutninger som får stor betydning og som i ettertid er vanskelig å gjøre om – også når det er åpenbart at beslutningen var gal, skriver artikkelforfatterne. Foto: Christian Roth ChristensenVis mer

Sukkeravgiften:

Øker den politiske risikoen ved å investere i Norge

Stortingsflertallet sender et signal til alle bedrifter om at «alt kan skje» i budsjettforhandlingene.

Meninger

Regjeringspartiene understreker ofte behovet for å omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på.

Denne omstillingen vil ikke lykkes med mindre eiere, investorer og bedrifter har tro på Norge som investeringsland.

Når rammebetingelsene ikke oppleves som forutsigbare, svekkes viljen til å satse i Norge og arbeidsplassene blir mindre trygge.

Det er truffet mange gode politiske beslutninger de senere årene. Samtidig skjemmes bildet av brå avgiftsøkninger og liten forutsigbarhet som øker den politiske risikoen ved å satse i Norge.

De siste års budsjettprosesser preges av uventede, svakt begrunnede og dårlig utredete avgiftsøkninger som har rammet enkeltnæringer og -bedrifter uforholdsmessig hardt.

Det mest alvorlige er likevel at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre sender et signal til alle bedrifter om at «alt kan skje» i budsjettforhandlingene. I lukkede rom, uten forvarsel og analyser og med begrenset innsikt i konsekvensene, treffes beslutninger som får stor betydning og som i ettertid er vanskelig å gjøre om – også når det er åpenbart at beslutningen var gal.

Økningene i avgiftene på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukkervareavgiften er det ferskeste eksempelet på hvor galt det faktisk kan gå.

Økningene var heller ikke av det beskjedne slaget: Avgiften på alkoholfrie drikkevarer ble økt med 42 prosent, mens sjokolade- og sukkervareavgiften økte med 83 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konsekvensene av disse avgiftsøkningene kan ikke overraske noen:

1. Norge er ikke en lukket økonomi. Grensehandelen med særlig Sverige var omfattende og økende da det som allerede var blant verdens høyeste avgifter økte enda mer. Sverige har ikke særavgifter. Derfor gnir svenske kjøpmenn seg i hendene, mens investeringsplaner kanselleres på norsk side.

2. Når etterspørselen svikter i Norge får staten lavere avgiftsinntektene enn budsjettert. I tillegg kommer ringvirkningene av tapt aktivitet på norsk side av grensen.

3. Folkehelsen blir ikke bedre. Tvert imot kjøper vi mer og konsumerer raskere når brus og godterier hamstres på den andre siden av grensen. Igjen står det mest omfattende folkehelsesamarbeidet mellom myndigheter og næringsliv i verden svekket tilbake av myndighetenes tillitsbrudd.

4. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har sørget for avgiftsfri netthandel inntil 350 kroner. Derfor kjøres tonnevis av brus og godteri over grensen hver dag uten særavgiftene og merverdiavgiften som budsjettpartnerne mente var så viktig for budsjettbalansen og folkehelsen.

Økningene i særavgiftene i 2018-budsjettet må reverseres i revidert nasjonalbudsjett. Like viktig er det stortingsflertallet tar inn over seg at tilliten til forutsigbarheten i norsk politikk ikke tåler flere budsjettforlik av den typen vi har sett de siste årene.

«Hjelp, de lager budsjett igjen», skrev en aviskommentator tidligere i år. Bare stortingsflertallet kan gjøre den typen berettiget kritikk til skamme.