Okkultisme på forskerloftet

Kjønnsforskningen ble en viktig premissleverandør til likestillingspolitikken, men kjønnsteorien utviklet seg henimot en virkelighetsforståelse med tro på at naturen kan formes ved hjelp av ren vilje og magi, skriver Bjørn Vassnes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

UTGANGGSPUNKTET

var forståelig. Den moderne feminismens mor, Simone de Beauvoir, ville gjøre opprør mot den tvangstrøyen som datidens kjønnsideologi hadde trukket ned over kvinnen. Hun skulle være hjemme og føde barn, fordi dette var hennes natur. For Beauvoir ble derfor kvinnefrigjøring synonymt med å frigjøre seg fra naturen. Og hun beskrev moderskapet som et påtvunget slaveri. Dette ble fulgt opp av teoretikere som Shulamith Firestone, som i Dialectics of Sex (1970) tok til orde for å teknologisere barnefødsler, så kvinnene kunne slippe unna den «barbariske graviditeten» (Firestones ord) og bli frie.

For andre var kampen mot naturen av mer teoretisk art. Ved å skille det biologiske kjønnet (sex) fra det sosiale (gender) skulle man slippe unna naturens åk. Forutsetningen var Lockes ide om menneskebarnet som et ubeskrevet blad, samt en sterk tro på den frie viljen, ikke minst innen eksistensialismen, som Beauvoir var en representant for. For Beauvoir og senere teoretikere ble nå kjønnsidentiteten å forstå som skapt av kulturen, og viljen.

De siste tiårenes forskning har imidlertid demontert begge disse forutsetningene. Dette har skjedd fra biologien, som har vist at også mennesket oppfører seg i tråd med hva evolusjonen har utviklet det til, og fra kognisjonsforskningen, som har gitt oss et radikalt nytt bilde av hvordan vi tenker, handler og kommuniserer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer