OKKUPANT: Bevæpnet vakt ved Malheur National Wildlife Refuge ved Burns i Oregon. Nasjonalparken er okkupert av en militsgruppe under ledelse av Ammon Bundy. Foto: AP / NTB Scanpix
OKKUPANT: Bevæpnet vakt ved Malheur National Wildlife Refuge ved Burns i Oregon. Nasjonalparken er okkupert av en militsgruppe under ledelse av Ammon Bundy. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Okkupanter i eget land

USAs oppmerksomhet er rettet mot faren for radikaliserte muslimske terrorister. I skyggen vokser de hjemmedyrkete militsene.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet):
Den 2. januar tok en væpnet gruppe bønder og militsmedlemmer over hovedkvarteret til føderale Malheur Wildlife Refuge i Oregon. De kaller seg Borgere for konstitusjonell frihet og har to krav: At far Dwight og sønn Steven Hammond, to bønder som soner en fem år lang fengselsstraff for ildspåsettelse i føderale landområder, slippes fri. Og at eierskapet til skogområdene i Malheur overføres fra føderale myndigheter til lokalbefolkningen. Situasjonen har klare paralleller til hendelsene i Ruby Ridge i 1992 og i Waco i 1993. Den gangen endte konfrontasjoner mellom antimyndighetsgrupper og myndighetene med beleiring og dødelige blodbad. Hittil er politiet i Oregon langt mer tilbakeholdne.

Okkupasjonen har gjort et lite og øde landområde mest kjent for fugletitting til sentrum for en dramatisk stillingskrig. Situasjonen viser også hvordan antallet ekstreme og aggressive antimyndighetsmilitser har vokst kraftig i Barack Obamas presidenttid. Southern Poverty Law Center rapporterer at antallet har vokst fra 202 til 276 fra 2014 til 2015. I tillegg har antallet andre antimyndighetsgrupperinger og den såkalte patriotbevegelsen fått ny vind i seilene. Da Obama ble valgt i 2008 fantes det totalt 149 slike grupperinger. Fire år etter at han kom til makten, var antallet steget til 1300.

Med konfrontasjonen mellom Nevada-bonden Cliven Bundy og myndighetene i 2014 fikk de høyreekstreme kreftene ytterligere pågangsmot. Den gangen samlet hundrevis av militsmedlemmer seg for å hindre at føderale myndigheter skulle få kreve inn 1 million dollar de hadde pålagt Bundy i gebyrer for ulovlig å la sine kyr gresse på føderale landområder. Militsen rettet sine våpen mot myndighetsagentene som bøyet av. De har ennå ikke krevd inn pengene. Det hele ble oppfattet som en stor seier for antimyndighetsgrupperingene, og siden har ekstremistene forsøkt å få til konfrontasjoner med myndighetene flere steder i landet. I dag er det sønnen til Bundy, Ammon, som leder okkupasjonen i Oregon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I USA hvor den private eiendomsretten og individuell frihet er grunnleggende verdier, går det lange historiske linjer fram til dagens antimyndighetsgrupperinger. Mange innad i grupperingene mener at den grunnlovsfestede retten til å bære våpen, gir dem en lovlig rett til å gjøre det de gjør. De deler en sterk antipati mot føderale myndigheter, men kan samtidig ha ulike kampsaker. Tidvis sauses ekstreme konspirasjonsteorier om myndighetene sammen med grovkornet rasisme og kvasikristne, apokalyptiske dommedagsprofetier. Foreløpig står den voksende bevegelsen uten noe klart lederskap på nasjonalt nivå, men det lokale politiet i Oregon tror okkupantene forsøker å utnytte situasjonen der til å ta en slik ledelse. Samtidig advarer Daryl Johnson, som tidligere jobbet for Department of Homeland Security, i New York Times om hvordan truslene fra de hjemlige antimyndighetsgruppene er blitt nedprioritert i mange år mens jakten på radikaliserte muslimske terrorister er trappet opp.

Årsakene til framveksten av militsene er mange og komplekse. Det historiske valget av den afroamerikanske og liberale presidenten Barack Obama skapte frykt, sinne og usikkerhet hos høyreekstreme, og den såkalte patriotbevegelsen vokste eksplosivt. Dette skjedde samtidig som landet opplevde finanskrise og økonomisk tilbakegang med alt det medfører av sosiale problemer, konflikter og frykt for framtida. I vest var det dessuten tørke, som innebar at myndighetene innførte flere restriksjoner for innbyggerne. Alle disse var faktorer som bidro til at bevegelsen ble sterkere, sier professor Carolyn Gallagher ved American University til National Journal. I tillegg påpeker hun hvordan den ekstreme retorikken til antimyndighetsgrupperinger begynte å dryppe inn i den republikanske mainstreampolitikken fra 1990-tallet. I dag kan for eksempel presidentkandidaten Ted Cruz snakke om hvordan føderale myndigheter er «tyranniske». Slik endret språkbruk har gradvis bidratt til å legitimere sterkere antipati mot myndighetene.

De aggressive okkupantene i Oregon har imidlertid også splittet patriotbevegelsen og kan bli et vendepunkt. Etter 11. september 2001 har mye i USA handlet om frykten for muslimske terrorister. Nå innser flere at også de hjemmedyrkete antimyndighetsgruppene kan ha gått for langt og utgjøre en alvorlig trussel. Dessverre er begge fenomener utrolig vanskelig å rykke opp med roten.