IS TAPER: Nå gjenstår spørsmålet om hva som skal skje med de norske kvinenne som reiste for å bo i IS-okkupert område. Innsenderen setter deres situasjon opp mot nordmenn som har reist for å bygge og bo i de syriske, Israel-okkuperte Golanhøydene. Begge er altså tilsynelatende fredelige norske statsborgere som var med å okkupere hver sine deler av Syria, med støtte av hver si våpenmakt, skriver han. Foto: AP / NTB Scanpix
IS TAPER: Nå gjenstår spørsmålet om hva som skal skje med de norske kvinenne som reiste for å bo i IS-okkupert område. Innsenderen setter deres situasjon opp mot nordmenn som har reist for å bygge og bo i de syriske, Israel-okkuperte Golanhøydene. Begge er altså tilsynelatende fredelige norske statsborgere som var med å okkupere hver sine deler av Syria, med støtte av hver si våpenmakt, skriver han. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Israel og Syria

Okkupanter og statsborgerskap

Ifølge folkeretten har ingen okkupasjonsmakt, lov til å bosette egne borgere på okkupert land. Verken IS i Syria eller israelere på Golanhøgda.

Meninger

For to år siden skrev den norske statsborgeren Geir Olav Jørgensen en artikkelserie i Dag og Tid under overskriften «Eg, ein okkupant», om livet på Golanhøgda, en del av Syria som er okkupert av staten Israel.

Jørgensen framstår å være en fredelig person, men er vel vitende om at han ved å bo der han gjør, inngår i en militær og ekspansiv strategi. Ifølge folkeretten har ingen okkupasjonsmakt, lov til å bosette egne borgere på okkupert land, noe han alt i overskriften la vekt på at han faktisk gjør.

Gunnar Løkkebø.
Gunnar Løkkebø. Vis mer

Tilfeldighetene ville det slik at jeg leste hans første artikkel samtidig som jeg leste Åsne Seierstad si bok «To søstre». Boka om de to tenåringsjentene med muslimsk og somalisk opphav fra Bærum.

Fra å være godt integrert med gode utsikter til et godt liv i Norge, reiste de til Syria for å bli borgere av den Islamske staten. Ifølge Seierstad tydet ingen ting på at jentene selv var voldelige. De gjorde det de gjorde av religiøs overbevisning, vel vitende om at de ble del av en militær og religiøs strategi. De giftet seg, fikk barn, stelte i huset og laget mat.

Både Jørgensen og disse to søstrene er altså tilsynelatende fredelige norske statsborgere som var med å okkupere hver sine deler av Syria, med støtte av hver si våpenmakt.

Jørgensen var i tenkeboksen om han kanskje skulle flytte tilbake til Norge med familien slik at de fem barna hans skulle slippe å bli krigere for staten Israel. Det var ingen ting som tydet på at han regnet med å få problem med å vende hjem til Norge, selv om han hadde vært okkupant i Syria.

De to somaliske/norske søstrene, var derimot ifølge Seierstad klar over at om de vender tilbake til Norge, så vil de bli møtt av politiet og satt i fengsel, fordi de hadde vært med på å okkupere en annen del av Syria.

Etter det jeg har lest, så har flertallet av Israelske borgere med jødisk bakgrunn, mer enn ett statsborgerskap. Dermed har de stemmerett og påvirkning i flere land, og kan fritt veksla mellom det å bo i t.d. USA eller Europa og det å være okkupanter på Vestbreidden eller Golan.

Etter hva jeg har sett på TV så kan selv ortodokse jøder, som er fritatt fra militærtjeneste, bevege seg fritt, bevæpnet med maskinpistol, på offentlig sted i områder kontrollert av Israel. Alle okkupanter framstår m.a.o. ikke like fredelige som denne Jørgensen tilsynelatende gjorde.

IS har nå tapt, og det pågår for tiden en viktig debatt om hva vi skal gjøre med IS-kvinnene fra vesten og barna deres. Enkelte land ønsker å inndra statsborgerskapet deres og vil ikke ha dem tilbake. Ja vel, men da bør man vel være konsekvent?

Må man ikke da også stille tilsvarende spørsmål og krav når okkupanter vender tilbake fra andre steder? Er det ikke en viss sannsynlighet for at det ville blitt mindre attraktivt å være bosetter og okkupant på palestinsk jord, dersom man med det risikerte å miste sitt statsborgerskap i USA eller Europa?

Kanskje fredsviljen da hadde blitt litt større?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.