STRØMMES: Spenningsserien «Okkupert» sendes på MTGs strømmetjeneste Viaplay. FOTO: Viaplay Vis mer

«Okkupert 2» åpner kokhett

Men resten av serien virker blottet for varme.

«Er du villig til å kjempe for landet ditt?»

Spørsmålet avsluttet første sesong av «Okkupert», og gjentas når serien er tilbake med en ny sesong om en uke, fredag 29. september. Det er nok meningen at vi skal spørre oss selv om det samme. For det handler ikke lenger om å redde kloden – klimaspørsmålet er helt fraværende i de første fire episodene.

Nå handler det om å redde Norges frihet. Og om hvor langt vi er villige til å gå for den friheten.

Serien om hvordan Russland okkuperer Norge i en nær framtid, for å tvinge vår klimavennlige regjering til å opprettholde produksjonen av olje og gass, slo seerrekorder til å begynne med. Men interessen dabbet litt av etter hvert. Siden har utenlandske seere oppdaget den, og forventningene til den nye sesongen må sies å være høye. Ikke minst med tanke på dagens storpolitiske landskap.

Terror i Oslo

Sesong to hopper et halvt år fram i tid. Jesper Berg (Henrik Mestad) har gått i eksil i Sverige, og hjemme i Norge har statsminister Anders Knudsen (Morten Svartveit) og statssekretær Anita Rygg (Janne Heltberg) klart å normalisere forholdet til okkupasjonsmakten. Men bare på overflaten. I skyggene jobber den paramilitære motstandsbevegelsen Fritt Norge. Bomber og sivile dødsfall har blitt en del av hverdagen i Oslo.

Referansene går på kryss og tvers, fra Quisling-regjeringen til nyere konflikter i andre deler av verden. USA er blitt en tilbakeholden supermakt, mens EU er livredd for verdenskrig.

I enda større grad enn i sist forsøker den nye sesongen å vise hvor lite som skal til for at vi også havner i en farlig skvis mellom stormaktenes interesser. Det skaper mange interessante spørsmål, og ikke minst politiske og juridiske diskusjoner. For mange, kanskje.

Overtydelig

Serien er proppfull av walk and talk-sekvenser, dialogscenene som særlig «West Wing» ble berømt for. Men «West Wing» var også full av noe «Okkupert» mangler. Humor. Varme. Morsomme onelinere. Her er onelinerne blytunge. Visst er okkupasjon alvorlige greier, men det forstår vi uten at rollefigurene trenger å rope «landssviker!» til hverandre i regjeringskorridorene. Til og med sexscenen som åpner sesongen og presenterer en splitter naken Anita Rygg som ny hovedperson, er blottet for snert. Det blir for selvhøytidelig. For «se hva vi tør, vi er Norges HBO».

«Okkupert 2» tør ikke å løsne på snippen, ikke egentlig. Det ser stilig ut, men bare på overflaten, med påkostede kostymer og interiører. Replikkene derimot, er stive og overtydelige, her skal vi høre alt som blir sagt. Det er nok viktig, med tanke på de kompliserte juridiske premissene som legges fram. Men det hjelper oss ikke å komme nær personene. Det gjør heller ikke alle nærbildene av nakker og nervøs kløing, når de beveger seg inn i vanskelige diskusjoner.

Mangler humor

Serien er spennende nok, og skal ha ros for å vise hvor tøft det er å være prinsippfast når liv og verdensfred står på spill. «Situasjonen er delikat», som den russiske ambassadøren sier. Her er ingen entydige karakterer, helter og skurker. Men det er heller ikke så mange virkelig interessante personer. Forsøkene på karakterutvikling strander i statisk skuespill og uengasjerende dialoger.

Ane Dahl Torp gjør klart mest ut av rollen sin, som okkupasjonsprofitøren Bente Norum, med ett bein i begge leire.

Denne sesongen kommer hun farlig nær en russisk oligark. Den bortskjemte datteren hans kunne gitt serien litt sårt tiltrengt comic relief. Men når ikke engang hun får oss til å dra på smilebåndet, lurer jeg på om «Okkupert»-teamet har blitt litt for skremt av alvoret i sin egen fortelling. Kan de ikke bare senke skuldrene og slå en vits en gang i blant?

  • Anmeldelsen er basert på de fire første episodene.