KREVER MILLIONER: Her er Jo Lunder (t.v) og advokat Cato Schiøtz under pressekonferansen etter at Økokrim har henlagt korrupsjonssaken mot han. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
KREVER MILLIONER: Her er Jo Lunder (t.v) og advokat Cato Schiøtz under pressekonferansen etter at Økokrim har henlagt korrupsjonssaken mot han. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Korrupsjon:

Økokrim har nå så mange riper i lakken at det begynner å likne øksehogg

Jo Lunder: Norges dyreste uskyld.

Kommentar

Den tidligere Telenor- og Vimpelcom-toppen Jo Lunder vil ha mellom 400 og 500 millioner kroner fra staten etter at Økokrim henla korrupsjonssaken mot ham. En slik pris på uskyld er enestående i norsk rettshistorie.

Men det er ikke bare Lunders omdømme som er skadd.

Jo Lunder var en stigende stjerne i internasjonal business før han ble en komet som styrtet. Da Lunder ble arrestert høsten 2015 og siktet for medvirkning til grov korrupsjon, hadde han nettopp tiltrådt stillingen som konsernsjef i skipsreder John Fredriksens shipping-, olje- og lakseimperium. Den gullkantede jobben røk umiddelbart. I to år var Lunder siktet mens Økokrim etterforsket hans rolle i teleselskapet Vimpelcom og utbetalinger i Usbekistan, et av verdens mest korrupte land.

I november i fjor henla Økokrim saken etter bevisets stilling. Påtalemyndigheten var ikke lenger overbevist om Jo Lunders skyld eller at hans delaktighet i korrupsjon kunne bevises i retten. Lunder var å betrakte som uskyldig.

Det ble på ingen måte siste ord i den saken. Når en straffeforfølgning ender med henleggelse, kan den tidligere siktede søke om erstatning. Søknaden skal først behandles av Statens sivilrettsforvaltning etter at påtalemyndigheten (i dette tilfellet Økokrim) har gitt sin uttalelse.

Avgjørelsen kan bringes inn for domstolene, og alt tyder på at Lunders sak vil bli avgjort der. Allerede da korrupsjonssaken ble henlagt, varslet Lunders advokater at han ville fremme et rekordstort erstatningskrav. Det er vanskelig å se at staten uten videre vil akseptere en erstatning som strekker seg mot en halv milliard kroner. Derfor går det mot flere runder i og utenfor rettssalene.

Saken reiser en rekke juridiske spørsmål når det gjelder den skade Jo Lunder er påført, blant annet når det gjelder omdømme, tap av tillit og forspilte inntekter.

Men den har også andre sider.

Skal prisen på uberettiget straffeforfølgelse gjenspeile avgrunnen i inntekter mellom folk som får sine saker henlagt? Er Lunders tapte ære verdt flere hundre millioner kroner mens andre avspises med noen tusenlapper? Har vi likhet for loven når velstående personer kan forfølge sine saker med de dyreste juristene mens andre bare har råd til seg selv?

At utgangspunktet for saken er korrupsjon i Vimpelcom og Usbekistan er ikke bestridt av noen. Både Vimpelcom og svenske Telia har innrømmet at de betalte bestikkelser for å få lukrative telelisenser i Usbekistan. Bestikkelsene gikk til kretsen rundt presidentens familie, og ble kamuflert som konsulentavtaler, oppkjøp, aksjeavtaler og veldedighet. De to selskapene har betalt milliardbøter i USA og Nederland for disse forholdene.

Etterforskningen mot Jo Lunder hadde som mål å avdekke hans rolle i korrupsjonsaffærene. Da Lunder ble konsernsjef i Vimpelcom i 2011, hadde korrupsjonen pågått i flere år, også mens han satt i selskapets styre som representant for Telenor.

Konkret handlet etterforskningen om en utbetaling på 30 millioner dollar til et selskap som ble kontrollert av datteren til den tidligere presidenten i Usbekistan. Denne ble godkjent av Lunder, men først etter at han hadde satt i gang interne undersøkelser og hentet råd fra utenlandske eksperter. Lunder hevder han handlet i god tro, og henleggelsen av saken var i praksis en aksept av dette.

Noen vil hevde at realitetene i korrupsjonskomplekset bør legge en demper på Jo Lunders erstatningshunger, men juridisk er ikke det innlysende eller nødvendig. Henleggelsen innebærer at han ikke er skyldig. Det finnes ikke halv- eller kvarthenleggelser. Advokatfirmaet Schjødt, som har Lunders sak, peker på at klienten ikke har noen mulighet til å reetablere seg i tilsvarende internasjonale lederposisjoner som han hadde.

Beregningene av tapene er etter advokatenes opplysninger gjort av «uavhengige personer og fagmiljøer som har den kompetanse og erfaring som kreves». De skal bygge på en rekke inngående analyser og anerkjente økonomiske modeller, herunder lønnsnivået til ledere i liknende selskaper i USA og Europa.

Slik blir også Lunder-saken et speil av de økonomiske avgrunnene som er etablert mellom toppledere og vanlige lønnstakere. Det er et ironisk paradoks at gigantkravet kommer samtidig som det britiske parlamentet (House of Commons library) har offentliggjort en rapport som viser at verdens rikeste 1% vil eie to tredjedeler av all rikdom i 2030 hvis utviklingen fortsetter som nå.

Slike beregninger har ingen betydning i en juridisk vurdering av Lunders krav, men gir innsikt i et større bilde. Den økonomiske eliten har svært få begrensninger når det gjelder å forstørre økonomiske forskjeller.

Den andre siden av Lunder-saken gjelder Økokrim. Jo Lunder ble ikke avhørt før han ble siktet. Selv om både tingretten og lagmannsretten sa nei til varetektsfengsling fordi bevisene ikke holdt, fortsatte etterforskningen i to år. At det fikk alvorlige følger for Lunder, er det knapt noen tvil om. Spørsmålet er om den lange etterforskningen var nødvendig og berettiget for å avklare saken.

Her vil det komme krass kritikk av Økokrim, og den vil bli satt i sammenheng med andre saker som er henlagt eller tapt i retten. Ikke minst gjelder det Transocean-saken der et utvalg i en rapport til riksadvokaten kom med sterk kritikk av Økokrim for å ha utvist manglende objektivitet, manglende ledelse og feil bruk av ressurser.

Det er heller ikke noen hjelp at Økokrims egen statistikk viser en tydelig nedgang i rettskraftige avgjørelser de siste fem årene.

Slik kan Lunder-saken også svekke Økokrims omdømme og posisjon. Etaten er allerede under beleiring av hissige motstandere som gjerne ser at den tilføres flere nederlag. I et lengre perspektiv handler det om myndighetenes kraft og mulighet til å bekjempe korrupsjon. Det bør heller ikke bli borte i kampen om millionene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.