Økologisk årstale 2007

I morgen holder sentralbanksjefen sin årstale. Her presenterer organisasjonen Framtiden i våre hender sitt alternativ.

KJÆRE BÆREKRAFTMINISTER, mine damer og herrer.Britiske klimaforskere spår at 2007 kommer til å bli det varmeste året siden målingene begynte. Norske økonomer spår at 2007 kommer til å bli det heteste året i norsk økonomi siden målingene begynte. Alle spådommer om at vi kommer til å forbruke mer enn året før har vist seg treffsikre i 16 sammenhengende år. Fram til 2002 økte det offentlige og det private forbruket like mye. Men de siste fire åra ser vi en tendens til at det private forbruket øker mest. Det private forbruket er mellom fire og fem ganger mer energiintensivt enn det offentlige.

DENNE REGJERINGA har signalisert at den ville prioritere det offentlige forbruket høyere. Allikevel viser Nasjonalbudsjettet for 2007 en sterkere vekst i det private forbruket enn i det offentlige. Vi skal være glade for at forbruket øker i India og andre land i Asia. Men det kunne vært hyggelig om vi og inderne klarte å møtes et sted mellom materiell nød og miljøkatastrofe.Om to måneder markerer vi 20-årsdagen for Brundtlandrapporten. Den blinket ut veksten i kjøttforbruk og energiforbruk som særlig problematisk. Minst 25 prosent av klimagassutslippene som utløses av norsk forbruk er knyttet til matvarer, og animalske matvarer står for brorparten. Kommisjonen krevde en lavenergiframtid, som ble eksemplifisert med et scenario der energibruken i verdens rike land ble halvert i løpet av 40 år. Jo, nordmenn har lagt om matvanene - og spiser nesten halvannen gang så mye kjøtt som i -87. Det totale forbruket av energi er økt med 30 prosent.

LAVUTSLIPPSUTVALGET foreslo i fjor femten tiltak som skal redusere Norges klimagassutslipp med to tredjedeler fram til 2050. Det dreier seg i all hovedsak om teknologiske tiltak, som ikke krever endringer i forbruksmønster eller livsstil. Det er for godt til å være sant. Utvalget skulle kun se på utslipp som skjedde innenfor Norges grenser. Klesimporten er nå nøyaktig fordoblet siden 1990. Importen av møbler er mer enn tredoblet, importen av sportsutstyr omtrent femdoblet, og importen av ulike typer forbrukerelektronikk økt med faktorer som varierer fra to til bortimot uendelig. Utslippene fra den kinesiske kullkraften som må til for å produsere våre billige skjorter og møbler og elektroverktøy er neppe helt ubetydelige. Og de øker fort.85 prosent av flyreisene våre - målt i kilometer - går nå til og fra utlandet, og falt dermed utenfor Lavutslippsutvalgets mandat. Disse flyturene bidrar like mye til global oppvarming som all innenlands reisevirksomhet til sammen. Økningen fra 2005 til 2006 var på over 15 prosent.

DETTE MEDFØRTE I REALITETEN en utslippsøkning på oppunder én million tonn CO2-ekvivalenter, når vi tar hensyn til den ekstra drivhuseffekten flytrafikken gir i form av vanndamp og kunstig skydannelse i stor høyde. Vi bygde med andre ord et nytt Kårstø-kraftverk i himmelen - uten rensing, uten konsesjonsbehandling og fullstendig uten debatt. Flyreiser er i likhet med strømmen alt for billige. Å redusere strømforbruket i Norge er ingen heksekunst. (Strøm vi ikke bruker opp selv, kan redusere bruken av kullkraft i Danmark.) Vi bruker svært mye strøm på å varme opp bygninger, hvilket kan gjøres med andre energibærere. Dette vil Lavutslippsutvalget også gjøre noe med, men de får ikke redusert forbruket så mye som de burde, fordi de forutsetter at vi skal få enda større boliger og hytter og kjøpesentra og kontorbygg. Samtidig ser de for seg at strømforbruket til alle andre formål enn oppvarming skal øke dramatisk. Det er det ingen grunn til. En gjennomsnittlig norsk husholdning bruker i dag 6.500 kilowattimer årlig på andre ting enn oppvarming og varmtvann. En gjennomsnittlig dansk husholdning bruker litt over halvparten - 3 500 kilowattimer. Den danske Elsparefonden har nylig lansert en kampanje for å redusere det til 2000 kWh. Det krever bare litt omtanke. Norske skoler bruker 80 kilowattimer årlig per kvadratmeter på andre ting enn oppvarming. Danske skoler bruker 23. Strømmen i Danmark er riktigere priset enn i Norge: den er vel dobbelt så dyr. Norge har en unik forutsetning for å gå løs på dette problemet, ettersom vi har en bærekraftminister som dessuten er finansminister.

PRISENE MÅ FREMME bærekraft. Den som har en liten båt med bensindrevet utenbordsmotor må betale full bensinavgift. Den som har en stor cabincruiser med dieselmotor, kan derimot fylle avgiftsfri diesel. Dette misforholdet foreslo regjeringa å oppheve i årets statsbudsjett, men ga etter for press fra båtlobbyen. Gavepakken til storbåteierne må anslås til nærmere 100 millioner. Dette betyr ikke all verden i klimaregnskapet, men saken er symbolsk viktig. Hvorfor skal de små finne seg i avgifter, når de store slipper? Større betydning har bilenes utslipp. Her tok regjeringa et lite skritt i riktig retning med årets budsjett, idet avgiften på nye biler ble knyttet direkte til deres CO2-utslipp. Regjeringa burde ha gått mye lenger. Biler som slipper ut helt opp til dagens norske gjennomsnitt på 185 gram per kilometer, blir nå billigere. Bare biler med lave utslipp bør bli billigere - betydelig billigere. Først da får vi til et skifte i markedet som monner.

KRAFTKREVENDE INDUSTRI og treforedling mottar store subsidier i form av strøm til langt under markedspris - omtrent tre milliarder årlig. Dette er særdeles dårlig klimapolitikk. Det er også dårlig næringspolitikk. Vi favoriserer næringer som allerede eksisterer, og som derfor har lobbymakt. Kunnskapsbaserte framtidsbransjer, som bruker lite energi og har lave utslipp, ville tjene på rammevilkår der arbeid ble beskattet mindre og utslipp mer. Dessverre kan ennå ufødte bedrifter ikke sende brev og delegasjoner til Stortinget. Mens informasjonsteknologi (IKT) står for oppunder 20 prosent av finsk eksport, 12 prosent av svensk og 8 prosent av dansk, er andelen i Norge under 2 prosent - og synkende.

I NORGE HAR VI IKKE BLITT blitt det spor lykkeligere de siste 20 åra, selv om vi har blitt nesten dobbelt så rike. Bærekraftministeren har gjort det klart at hun nødig vil opptre som festbrems. Flott! Vi trenger flere fester i Norge. En fest har noen kjente egenskaper: den skiller seg fra hverdagen, og hensikten er ofte å feire noe man har fått til sammen. Når en slitsom dugnad er unnagjort, bruker vi å ta en fest. Hver gang Norge har klart å kutte klimagassutslippene med nye 5 prosent, bør bærekraftministeren innby til en dundrende feiring. Med hæla i taket, ikke under et flysete.