Økonomenes oppgave

I sin nidkjære kritikk av økonomer i Dagbladet 11/2 lar statsviteren Bent Sofus Tranøy sine oppfatninger få en akademisk forkledning. Desinformasjon og påstander fremstilles som kvalifisert kunnskap under overskriften «Makt-Norges bakspillere». Innholdet er en ordrik utskjelling av økonomer og det økonomiske faget. Men selv om Tranøy ikke kommer med noen konstruktive forslag i artikkelen, handler denne saken grunnleggende sett om hvilken faggruppe som bør gi råd i samfunnsøkonomiske spørsmål, det vil si forhold som er viktige for menneskers livskvalitet og samfunnets funksjon.

Målet for en samfunnsøkonoms arbeid er å bidra til et samfunn hvor folk skal leve gode liv og slippe å lide. Dette målet gjelder for mange yrkesgrupper som seg imellom har en arbeidsdeling: Leger behandler syke, ingeniører konstruerer byggverk, psykologer behandler psykiske lidelser og prester hjelper med tro og trøst. Samfunnsøkonomer er kvalifiserte til å analysere samfunnsmekanismene og finne inngrep som effektivt kan regulere markeder og allokere samfunnets ressurser dit hvor de bringer høyest mulig velferd for menneskene, gitt de ressursene vi samlet sett har til rådighet.

Ikke alle menneskelige lidelser har økonomisk årsak, men økonomisk nød kan påføre mennesker store lidelser. Derfor er økonomenes oppgave viktig, og det er viktig at den utføres godt og kvalifisert. Tranøy etterlyser mer uenighet og idémangfold blant økonomer, som om «pluralisme» utelukkende skulle være positivt. Er det virkelig så enkelt? Like lite som Tranøy ønsker å bli operert av en elektriker med kreative ideer om hjernekirurgi, ønsker han at hans barn skal måtte underkaste seg seksuelt slaveri for å få tilgang til mat. Det siste forholdet er faktisk et økonomisk forhold, – et som har gått riktig galt. Likevel er det utbredt i virkeligheten! Samfunn som er uklokt organisert i forhold til økonomiske mekanismer sliter ofte med maktmisbruk, overgrep og nød. Økonomisk ulikhet, svake institusjoner, innbyggernes normer, holdninger og (fravær av) kunnskap muliggjør slikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tranøy kritiserer at økonomer har makt. Økonomer har gode verktøy for økonomisk regulering av samfunnet, og ja, økonomer har makt og innflytelse på dette området. Er det galt? Hva er alternativene? Skal ingen ha makt, eller skal man passe på at de som har makt ikke misbruker den? (Jeg forventet større presisjon fra maktutrederen Tranøy.) Økonomene har innflytelse på skattesystemet, pensjonssystemet, offentlig finansiert velferd i skole, helse og forsikring (trygd), og organisering og fordeling av oljeinntektene. Resultatene av økonomenes maktbruk er synlig: Arbeidsledige og eldre slipper å leve i fornedrende fattigdom, unge får utdanning selv om deres foreldre ikke er formuende, blir du syk får du behandling selv om du er blakk, vi har ikke borgerkrig selv om vi har olje, og fordelingen av oljerikdommen oppleves mer rettferdig i Norge enn i Nigeria.

Økonomifaget bør, som alle andre fag, være sannhetssøkende. Dersom man glemmer å tenke ordentlig og henfaller til ideologi som skygger for sannheten, er det ikke bra. Det finnes selvsagt gode og dårlige økonomer, slik det finnes gode og dårlige statsvitere. Men vi kan ikke forkaste et fags kunnskap og innsikt fordi enkelte av fagets utdannede har slett forstand! Å stryke alle økonomer over en kam er ikke bare uvitenskapelig, det er også vulgært. Å spre gale påstander om innholdet i et fag og deretter undertegne med akademisk stilling, oppfatter jeg som uakademisk.

Tranøy gir økonomene skylden for at finansbransjen undervurderer risiko, at klimadebatten oppfattes ensidig og at toppledere har dårlige opsjonsavtaler. Det er like lite skarpsynt som å gi statsvitere skylden for at noen land har diktatur, at politikeres beslutninger er mer motivert av gjenvalg enn samfunnets nytte, og at stortingsrepresentanter får fet pensjon etter bare 12 års virke.

Tranøy skriver som om han forstår økonomisk teori, mens hans utsagn tyder på det motsatte. Hans kritikk av økonomisk teori skifter mellom å være forenklet, forfeilet eller irrelevant. Han forveksler kvalitetskontroll med motstand mot vitenskapelig utvikling. Han misforstår økonomers tenkning og undervurderer dyktige fagfolk som høster anerkjennelse og respekt. Han tar seg til rette med å pådytte andre mennesker tåpelige oppfatninger og forfeilede resonnementer. Han skriver som om han skulle ha gjennomskuet konspirasjoner som håndhever dogmer og forbyr tenkning. Jeg synes Tranøy heller skulle bidratt med kompetente forslag der han er kvalifisert, i stedet for å kritisere ting han ikke helt forstår.

Tranøys undervurdering av økonomer er ikke så rent liten. Tranøy advarer mot faget som gir sine utøvere «kognitive briller» og «preger selve netthinna». Han bør kanskje ta advarselen til etterretning for sin egen del? Følgende sitater fra Tranøys artikkel antyder at det ville vært klokt: Han skriver at økonomer «har svekket den intellektuelle beredskapen», har «heroiske forestillinger», tror mennesker er «kalkulasjonsmaskiner», har «klokkertro på frie markeder», «faglig begrunnet likegyldighet overfor arbeidsledige», «naiv tro på finansmarkeders stabilitet», et «sterkt forsvar for økonomiske forskjeller», har en «hybrid kultur» og et «nerdehierarki» hvor «avansert matematikk erstatter maskuline dyder (!?) som machokriterium». Til slutt lurer han på «hvorfor konvensjonelle økonomer tenker likt, skjevt og høyrevridd?» Puh! Blir han større nå, kan det hende han trenger eget postnummer.