Økonomi og narkotika

Heroin: I en kommentar til min kronikk «Narkotikakortet» 25. juli, skriver Solveig Bendixen: «Narkotikaomsettinga passar ikkje inn i enkle økonomiske modellar om tilbod og etterspørsel. Denne marknaden blir aldri metta!» Hun har rett i at det alltid vil være noe etterspørsel etter illegal narkotika, men hun glømmer tre forhold.

For det første er det to typer marked for heroin – et marked som er lite følsomt for pris fordi tunge narkomane må ha ei viss mengde heroin hver dag, og et annet marked for tilfeldige brukere der prisen er viktig. Narkotikakortet vil redusere etterspørselen i det tunge markedet. Dermed faller prisen og profitten ved å selge heroin, og det blir mindre lukrativt å rekruttere nye brukere. Følgelig blir heroin mindre tilgjengelig for tilfeldige brukere, og den impulsive bruken av heroin reduseres. Det gir færre tunge narkomane på sikt.

For det andre vil en nedgang i den illegale omsetninga av narkotika svekke de kriminelle nettverka som får et stadig sterkere fotfeste. Narkotikakortet er et tiltak som reduserer det økonomiske grunnlaget for kriminell aktivitet uten at vi begir oss inn i et perverst overvåkningssamfunn.

For det tredje er erfaringene med gratis heroin i Sveits positive. Livsituasjonen til de som er omfatta av ordninga har blitt bedre fordi de ikke lenger trenger å prostituere seg, begå kriminelle handlinger eller selge narkotika (til ungdom) for å skaffe seg heroin. Et overraskende resultat fra Sveits er at en større andel av de som mottar gratis heroin slutter sammenlikna med andre registrerte heroinmisbrukere. Situasjonen i Norge, der stadig fleire fanges i et miljø fullt av fornedrelse og under kontroll av kriminelle, står i grell kontrast til den positive utviklinga i Sveits.

Økonomisk analyse har mye å bidra med i norsk narkotikapolitikk. Forslaget mitt om narkotikakortet stammer fra ei analyse av etterspørselssida, og virker langt meir lovende enn dagens feilslåtte og moralistisk funderte tiltak for å begrense tilbudet.