MISLIKT AV REGJERINGEN: Den kinesiske forfatteren Yan Lianke skrev blant annnet boka "Tjen folket". Den ble forbudt i Kina.  Foto: Lars Eivind Bones
MISLIKT AV REGJERINGEN: Den kinesiske forfatteren Yan Lianke skrev blant annnet boka "Tjen folket". Den ble forbudt i Kina. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

- Økonomien i Kina beveger seg som en løpende hare. Friheten som en skilpadde.

En av Kinas mest kontroversielle forfattere, Yan Lianke, mener landets ledelse må åpne seg for kulturlivet.

||| (Dagbladet.no): Den kinesiske dikteren Yan Lianke har sagt at dersom han kunne ti setninger på engelsk, ville han flyttet til et annet land. Men det kan han ikke. Han blir altså boende i Kina, til bekymring for landets myndigheter.

Flere av hans romaner er forbudt i hjemlandet. Men hvor lenge kan Kina fortsette å kontrollere landets forfattere - dersom nasjonen ønsker å beholde sin offensive stormaktspolitikk?

- Den kinesiske økonomien utvikler seg voldsomt - like raskt som en løpende hare. Men friheten holder ikke samme tempo. Den beveger seg omtrent som en skilpadde. Skal Kina være en stormakt, må den også være en stor kulturnasjon. Man må åpne opp for kunsten. Selv om det går seint, er man tross alt inne i en utvikling.

Jobber i fred
- På hvilken måte?

- Situasjonen er tross alt bedre enn for 30 år siden. Den gangen fantes ingen frihet i det hele tatt. Også i dag er friheten for forfattere begrenset, men grepet er tross alt mye løsere. Tidligere måtte hver enkelt forfatter ta ansvaret dersom vedkommende hadde skrevet noe som var «feil». I dag er dette ansvaret skjøvet over på forlaget. Forfatteren blir altså ikke kontrollert rent personlig, men dersom bøkene skal komme ut, blir forlaget underlagt sensur.

- Hvilke lettelser er dette for forfatteren?

- Jeg kan i hvert fall arbeide i fred. Så vil det vise seg etterpå om boka lar seg trykke.

Aids et følsomt tema
- To av dine bøker er utgitt på norsk, «Tjen folket» og «Landsbyens blod». Er disse romanene også ute i Kina?

- «Tjen folket» er forbudt. Den er en satire over sjangeren som i Maos tid ble kalt «revolusjon og kjærlighet». «Landsbyens blod» var til salgs i tre dager, deretter ble den trukket tilbake. Jeg ser to grunner til dette. For det første blir jeg betraktet som en av de mest omstridte forfatterne i Kina. For det andre er temaet følsomt. Bokas bakgrunn er skandalen da tusenvis av landsbyboere i Henan-provinsen ble hiv-smittet og aids-syke etter organisert kjøp og salg av blod. Min bok er en roman og ikke en dokumentar. Men aids er et følsomt tema for myndighetene.

- Ventet du at boka ville bli forbudt?

- Absolutt ikke, selv om den beskriver mange mørke sider ved menneskelivet. Men den har også fokus på en rekke gode egenskaper. Den ble mildere i tonen enn jeg hadde tenkt. Hvis jeg hadde visst at den skulle bli forbudt, ville jeg ikke utgitt den.

Det merkelige er at beskjeden til meg fra myndighetene lød omtrent slik: «Du har skrevet ei god bok. Men vi må dessverre forby den. Det er jobben vår. Men personlig synes vi den er bra.»

Sannheten
- Har du fått mange leserreaksjoner?

- Mange liker boka. Noen tenker at Yan Lianke er en modig mann. Andre har uttrykt at jeg skriver om kontroversielle temaer fordi jeg vil tjene penger i utlandet. Jeg har hørt ville rykter om meg selv om at jeg tjener en million dollar i måneden. Jeg har også fått den reaksjonen at jeg burde skrive om noe som ikke er et «forbudt tema». Alt dette er selvsagt tøv. Jeg skriver ikke verken for å bli rik eller berømt. Min eneste hensikt er å gi leserne en opplevelse av kunst og sannhet.

- Er det viktig for en forfatter i Kina å skrive om det myndighetene forsøker å skjule?

- Hvis du ikke forteller sannheten, kan du ikke være forfatter. Den er bunnen i alle bøker.

- Hva skriver du på nå?

- Jeg holder på med en ny roman. Mens jeg skriver, forsøker jeg å rive meg løs fra tanken på at den skal publiseres. Det gir meg større skapende frihet.

- Men hva sier magefølelsen? Blir den forbudt?

- Som sagt, jeg tenker ikke at den blir trykt i det hele tatt. Da kan den heller ikke forbys.