ELDRE DRIKKER MER: For mange blir drikkingen særlig problematisk i jula, skriver artikkelforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
ELDRE DRIKKER MER: For mange blir drikkingen særlig problematisk i jula, skriver artikkelforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Alkoholbruk

Økt alkoholbruk kan redusere livskvaliteten

Konsekvensene og risikoen knyttet til eldres alkoholbruk er et tabubelagt tema.

Meninger

I programmet «Da vi styrte landet», som ble sendt på NRK i høst, ble mange viktige temaer diskutert. Også alkohol og eldre.

I programmet om Kåre Willoch, sa statsminister Erna Solberg at eldre blir fortalt at et glass rødvin om dagen er medisin, og at «det er blitt lov». «Da er det en medisin jeg går glipp av,» parerte Willoch, som selv har sluttet å drikke.

Solbergs observasjon er helt riktig. Noe har skjedd. Dagens eldre har doblet alkoholforbruket på et par tiår. Det er ikke lenger bare et glass eller to til julemiddagen, mange godt voksne og eldre drikker oftere alkohol sammenliknet med tidligere.

Den største helseundersøkelsen i Norge (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) viser at alkoholforbruket er økende for aldersgruppa 60+, og kvinner er i ferd med å ta igjen menns alkoholvaner. Eldre reiser mer, tar oftere et glass vin gjennom uka og vinkartongen gjør at forbruket kan bli mer uoversiktlig. Den store økningen i alkoholbruk i denne aldersgruppa er derfor ikke uproblematisk, verken for enkeltmennesker eller for oss som samfunn.

De som har vært lenge i livet, fortjener å nyte dagene. Men økt alkoholbruk kan være med på å redusere nettopp den livskvaliteten de søker. Når alkoholbruken øker, får også flere problemer. Forskning viser at vi har fått flere eldre med problematisk alkoholbruk, og at vi kan vente en videre økning i takt med at det blir flere eldre. Også på nasjonalt nivå bekreftes økning og omfang av risikofylt alkoholkonsum.

Eldre kropper tåler alkohol dårligere enn yngre kropper. Forbrenningen går tregere og det er rett og slett «mindre blandevann» å fordele alkoholen på. Dette trengs det mer kunnskap om, både blant helsepersonell og i befolkningen for øvrig. Mange av de tingene vi forbinder med alderdom, som trøtthet, glemsomhet og dårlig balanse, forsterkes av alkoholbruk. I tillegg er mange eldre i en livsfase som kan innebære mange tapsopplevelser. Hverdagen endrer seg sosialt, fysisk og psykisk.

Medikamentbruken er høyere blant eldre enn ellers i befolkningen, og eldre har et høyt medikamentforbruk. Hver femte 70-åring bruker mer enn ti reseptbelagte legemidler, og det er ingen forskjell på medikamentbruk hos dem med et høyt eller et problematisk alkoholbruk målt mot dem med lavt forbruk. Dette er ofte medisiner som ikke bør kombineres med alkohol, som beroligende, angstdempende og sovemedisin.

Den vanligste virkningen er at alkohol og medisiner forsterker hverandre slik at man blir sløvere, trøttere, får dårligere konsentrasjon og hukommelse og blir mer ustø til bens. I tillegg forsterker noen av de hyppigst brukte medisinene, såkalte benzodiazepiner, alkoholens rusvirkning og kan føre til avhengighet. Også her er det behov for økt kunnskap blant eldre og helsepersonell.

Konsekvensene og risikoen knyttet til eldres alkoholbruk er et tabubelagt tema. For mange blir drikkingen særlig problematisk i jula. Tap av ektefelle, venner og omgangskrets kan gjøre at noen føler seg ekstra ensomme i denne tiden. Da kan det være lett å ta et glass for mye. Familie, pårørende, lege og helsepersonell kvier seg ofte for å ta opp temaet, og slik kan problematisk alkoholbruk få store konsekvenser for den det gjelder.