ATOM-MÅL: Regjeringens mål er en verden uten kjernevåpen. Dette kommer klart frem i Jeløya-plattformen, skriver statssekretær Audun Halvorsen. Her fra da partilederne Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande la fram plattformen.


Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
ATOM-MÅL: Regjeringens mål er en verden uten kjernevåpen. Dette kommer klart frem i Jeløya-plattformen, skriver statssekretær Audun Halvorsen. Her fra da partilederne Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande la fram plattformen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Atomvåpenforbud:

Økt innsats for nedrustning

Regjeringens mål er en verden uten kjernevåpen. Dette kommer klart fram i Jeløya-plattformen. Men det finnes ingen snarveier dit.

Meninger

SVs Gina Barstad uttrykker i et innlegg 12. februar bekymring for kjernevåpnenes betydning i sikkerhetspolitikken, og faren for at slike våpen kan bli brukt i konflikt. Det er ikke vanskelig å være enig i Barstads bekymring, men analysen og forslaget til løsning blir dessverre for enkel.

Regjeringen mener at FNs forbudstraktat ikke er veien å gå for å nå målet om en verden uten atomvåpen. Et rettslig bindende rammeverk må komme som et resultat av langsiktig og gjensidig forpliktende arbeid med nedrustning. Et arbeid som må omfatte statene som har kjernevåpen.

Norge er medlem av NATO, og NATOs forsvarsdoktrine bygger på det strategiske konseptet vedtatt i 2010, for øvrig et år SV satt i regjering. NATOs avskrekking omfatter konvensjonelle våpen, missilforsvar og kjernevåpen. En eventuell tilslutning til forbudstraktaten ville være uforenelig med Norges NATO-forpliktelser, og ville fjernet oss fra NATOs felles sikkerhetspolitikk. I dagens urolige sikkerhetspolitiske landskap ville alenegang være et svært uklokt valg.

I tråd med Stortingets enstemmige vedtak av 26. april 2016 arbeider regjeringen aktivt for å bidra til nye nedskjæringer i antall kjernevåpen, og for å styrke tilliten mellom kjernevåpenstatene. Det er helt avgjørende at vi nå slår ring om det som er oppnådd innen nedrustning og ikke-spredning, og at vi motvirker tilløp til nye regionale og globale våpenkappløp. Norges innsats internasjonalt for verifikasjon av kjernefysisk nedrustning er en viktig del av dette.

Norge er også blant pådriverne for å stanse framstilling av spaltbart materiale for våpenformål, og for å bygge ned eksisterende lagre. Vi arbeider aktivt for ikrafttredelsen av prøvestansavtalen. Slike og andre praktiske tiltak er helt vesentlige for å legge grunnlaget for framtidige kjernefysiske nedskjæringer.

Høsten 2016 vedtok FNs generalforsamling en historisk og samlende resolusjon om verifikasjon av kjernefysisk nedrustning. Norge vil i år spille en lederrolle i FNs mellomstatlige ekspertgruppe om temaet.

Den eneste måten å nærme seg vår felles visjon om en verden uten kjernevåpen er gjennom gjensidige, balanserte og verifiserbare reduksjoner av verdens kjernevåpenlagre. Skal vi oppnå det må vi ha alle FNs medlemsland med på laget, også kjernevåpenstatene. Norge er i front i de prosessene som nå har noen mulighet til å lykkes med dette.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook