OMSTRIDT TVANG: Å bruke tvang er vanskelig for både pasienten, pårørende og helsepersonell. Kvalitetssikret tvangsbruk må være målet, skriver artikkelforfatterne. Foto: Stein J Bjørge / Aftenposten / NTB Scanpix
<div><br></div>
OMSTRIDT TVANG: Å bruke tvang er vanskelig for både pasienten, pårørende og helsepersonell. Kvalitetssikret tvangsbruk må være målet, skriver artikkelforfatterne. Foto: Stein J Bjørge / Aftenposten / NTB Scanpix

Vis mer

Debatt: Psykiatri

Økt stigmatisering av psykiatrien?

Mellom en av tre og halvparten av oss rammes av psykisk lidelse i løpet av livet og nesten en av ti i Norge har til enhver tid betydelige psykiske plager.

Meninger

Vi befinner oss i det 21. århundre, men likevel blir psykiatrien uglesett og pasienter stigmatisert. Hvorfor er det slik?

Historisk sett ble psykiatrien en vitenskap først etter 2. verdenskrig, og isolasjon av pasienter på asyler og lite effektiv behandling har bidratt til økt stigma. I dag er det heldigvis annerledes, og prognosen etter psykisk lidelse er som oftest god. Til tross for dette hører vi omtrent ukentlig om fordommer og negative enkelttilfeller i media.

Psykiatrien har behov for økt fokus på holdningsendringer hos folk flest. Uvitenhet og fravær av faktisk kunnskap fører til fordommer, og media er med på å opprettholde disse. For mennesker med psykisk lidelse er stigma en av hovedhindringene til vellykket behandling og rehabilitering. Det har vært mye fokus på tvang i landsdekkende medier. VG har sett på bruk av beltelegging og har gjort en stor innsats med å kartlegge tvangsbruk. De løfter fram et viktig tema. Å bruke tvang er vanskelig. Vanskelig for pasienten og pårørende, vanskelig for helsepersonell. Det brukes for mye tvang, og retningslinjer følges ikke, er konklusjonen.

Vi som helsepersonell trenger denne informasjonen, og åpenhet og kvalitetskontroll står sentralt i sikring av helsesystemet. Men like viktig er måten det framstilles på. Demonisering av psykiatrien og innføring av strengere rammer for bruk av tvang fører ikke nødvendigvis til bedre opplevelser for pasienten. Kvalitetssikret tvangsbruk må være målet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tvang innebærer brudd på menneskerettighetene, og lempeligere midler skal være forsøkt. Men hos mennesker som vil ta sitt liv, eller som agerer ut fra vrangforestillinger, kan ting skje fort, og alt kan være forsøkt i løpet av minutter uten at man har greid å nå inn til pasienten. Da kan det være vanskelig å unngå tvang. Men vi opplever at det ligger en barmhjertighet i dette. Vi tenker oss at lidelsen hos pasienten er enorm, hudløs og utenkelig, og at det ikke finnes andre utveier.

«Pasientene sover i beltesenga», skriver VG, og hytter med neven mot psykiatrien. Vi etterlyser en mer nyansert framstilling – er det nødvendigvis bedre å løsne beltene i det øyeblikket pasienten sovner, kanskje etter å ha vært våken i dagevis og etter endelig å ha fått fred fra tankene sine? Av og til kan dette føre til ny uro og utagering og mer bruk av tvang. Det er ikke slik helseminister Bent Høie tror, at beltelegging «kan skje med oss alle sammen om vi blir syke og har behov for hjelp».

Helseministerens uttalelser bidrar til økt stigma og opprettholder fordommer mot psykiatrien. Slike utsagn fratar oss legitimitet, tillit og faglighet i møter med pasienter og pårørende. Vi synes det er trist når pasienter forteller at de utsetter å søke hjelp eller ikke tør å legges inn fordi de har lest historier i media om at psykiatrien bedriver «tortur» eller «overgrep». Media har stor påvirkningskraft og sitter med et stort ansvar. De er med på å forme holdninger rundt psykisk helse, både hos friske og sykdomslidende med hensyn til sårbarhet, prognose og hva effektiv behandling består av. Media er den viktigste kilden til informasjon om psykisk lidelse for folk flest. Dessverre velges det ofte å fokusere på sykdom heller enn bedring. Negative framstillinger i media fremmer ikke helbredende holdninger.

Vi vet at virkeligheten i psykiatrien ikke er slik den ofte slås opp i avisa. Vi erfarer at for de aller fleste mennesker med psykiske lidelser er utfallet godt, og vi hjelper mange.

Vi vet at god kommunikasjon er nøkkelen til gode relasjoner, ikke bare innen psykisk helse, men overalt. Vi håper helseministeren tar dette innover seg, også i hans kommunikasjon om og til oss som fagfolk. Vi ønsker å jobbe sammen heller enn mot hverandre for å oppnå det vi alle ønsker.

Det beste for pasienten. Det beste for deg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook