SAMLET: Statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen, klima- og miljøminister Tine Sundtoft la onsdag  fram regjeringens forslag til norsk klimaforpliktelse for 2030. Knut Arild Hareide t.v. og Trine Skei Grande var også til stede på pressekonferansen.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
SAMLET: Statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen, klima- og miljøminister Tine Sundtoft la onsdag fram regjeringens forslag til norsk klimaforpliktelse for 2030. Knut Arild Hareide t.v. og Trine Skei Grande var også til stede på pressekonferansen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Økte ambisjoner for klimapolitikken

Vi må kombinere utslippskutt med velstandsvekst.

Debattinnlegg

Forvalteransvaret er en felles grunnpilar for politikken til våre fire partier. Den jordkloden vi skal overlate til våre barn skal være i minst like god stand som da vi selv overtok den fra våre foreldre. Global oppvarming truer livsgrunnlaget vårt. Derfor må vi redusere utslippene av klimagasser. Norge skal ligge i forkant og føre en offensiv klimapolitikk.  

De fire samarbeidspartiene er derfor blitt enige om at Norge innen 2030 skal kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990. Det betyr at vi får et mål som er like ambisiøst som EUs.  

Forslaget vårt innebærer at Norge vil samarbeide med EU om å gjennomføre utslippskuttene. Vi vil ta sikte på en felles oppfyllelse av vårt klimamål med EU. Norge har allerede et tett forhold til EU.

Norsk økonomi er dypt integrert med europeisk økonomi. Norge og EU har felles interesser i klimapolitikken, felles virkemidler og samarbeider tett i klimaforhandlingene. Mange av EUs bestemmelser på klima- og energiområdet blir allerede en del av norsk lov gjennom EØS-avtalen. I tillegg er Norge en del av EUs system for handel med klimakvoter. EU er en naturlig samarbeidspartner for å gjennomføre utslippskutt.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi ønsker å redusere utslippene i Norge. Derfor kommer vi til å få et nasjonalt kuttmål for det som kalles ikke-kvotepliktig sektor. Vanligvis deles norske utslipp inn i to kategorier — kvotepliktig sektor og ikke-kvotepliktig sektor. Kvotepliktig sektor i hovedsak industri og petroleumsnæring, og vil bli omfattet av EUs kuttmål i denne sektoren. Ikke-kvotepliktig sektor omfatter blant annet transport og bygg. Her vil Norge få et nasjonalt kuttmål, dersom vi blir enige med EU om en avtale. Hvis Norge og EU ikke blir enige, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om mål.  

En avtale med EU vil innebære at Norge ikke vil kjøpe FN-kvoter for å oppfylle 40 prosent-målet. Norge skal fortsatt gi omfattende bidrag til reduserte utslipp i utviklingsland blant annet gjennom bistandspolitikken, klima- og skogsatsingen samt Det grønne klimafondet.  
Siden 2013 har de fire samarbeidspartiene i fellesskap blitt enige om flere viktige klima- og miljøtiltak. Satsingen vår på jernbane og kollektivtrafikk er rekordstor. Det har blitt mer lønnsomt å kjøpe miljøvennlige biler. Vi har gjort det mer attraktivt å bygge ut fornybar energi. Klimateknologifondet, som gir næringslivet støtte til å utvikle fremtidens teknologiske løsninger, har blitt styrket med 12,75 milliarder kroner frem mot 2016.

Disse konkrete tiltakene gjennomføres fordi vi fikk et nytt flertall og en ny regjering etter forrige stortingsvalg.  

Omstillingen til lavutslippssamfunnet blir ikke enkel. Vi må klare å kombinere utslippskutt med velstandsvekst dersom vi også i fremtiden skal ha et velferdssamfunn. Men heldigvis er god klimapolitikk også god omstillingspolitikk. På sikt vil det gi oss flere bein å stå på og det er et uttrykk for at vi tar forvalteransvaret på alvor.