«ARMIN»: En av «oktoberbarna», på flukt fra Norge. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
«ARMIN»: En av «oktoberbarna», på flukt fra Norge. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Oktoberbarna:

«Oktoberbarna» viser særlig to problemer ved dagens asylpraksis

På flukt fra Norge.

Meninger

Dagbladet kunne i helga fortelle historien om afghanske «Armin». Han er en av de 130 såkalte «oktoberbarna», som fyller 18 år denne høsten og dermed skal sendes tilbake til Afghanistan.

«Armin», som har vært på flukt fra konflikten i Afghanistan, er nå på flukt igjen. Denne gang fra norske myndigheter. Vi fulgte ham den første etappen på vei sørover til Spania. Han reiser dit i håp om å komme til et land som ikke vil returnere ham til Norge, som dermed vil sende ham videre til det krigsherjede hjemlandet.

Saken om «Armin» viser særlig to problemer med dagens asylpraksis.

Fjerning av det såkalte «rimelighetskriteriet» har ført til at det er blitt langt lettere å returnere flyktninger. Årsaken er at det har åpnet for at det blitt langt lettere å sende folk tilbake deler av landet til som regnes som trygt, selv om de selv ikke har nettverk der.

Eksempelet Afghanistan illustrerer hvorfor det er problematisk. Selv om sikkerhetssituasjonen i landet regnes som kritisk, mener norske myndigheter flere ulike provinser i landet er trygge nok for retur. Men er de virkelig det? En rekke andre EU-land returnerer også asylsøkere til Afghanistan, men har helt andre vurderinger av sikkerhetssituasjonen i de ulike provinsene. Provinser som regnes som sikre av Norge, regnes som usikre av andre, og vice versa.

Dette blir ekstra vanskelig av at det er liten eller ingen åpenhet rundt sikkerhetsvurderingene som norske myndigheter baserer seg på. Hvorfor mener Norge det er trygt i Kabul, når provinsen av andre regnes som den aller farligste? Det klarer ikke regjeringen å gi noe troverdig svar på, særlig når både FN, og nå sist Amnesty mener det ikke er trygt å returnere flyktninger til Afghanistan overhode.

Samtidig som flere dør, sender europeiske land stadig flere flyktninger tilbake til Afghanistan. Norge er blant de aller ivrigste. FN rapporterer at første halvår 2017 er det blodigste siden de begynte å telle sivile tap i 2009.

Det er kanskje derfor UD fraråder reiser til Afghanistan som ikke er strengt nødvendig.

Dessuten viser saken om «Armin» at norsk praksis med midlertidig opphold for unge asylsøkere under 18 år, ikke fungerer. Halvparten av asylbarna har forsvunnet siden ordningen ble etablert i 2009. Hittil i år har politiets utlendingsenhet tvangsreturnert fire med midlertidig opphold, mens 189 er forsvunnet.

Hvor blir det av disse menneskene, hva slags liv får de? Norge blir nå trukket fram som versting av Amnesty i en internasjonal kampanje mot tvangsreturer. Det bør gjøre vondt for et flertall på Stortinget.