LEKENDE KINESERE: Jubel i Beijing etter at byen i dag ble tildelt vinter-OL i 2022. Foto: EPA/ROLEX DELA PENA/Scanpix
LEKENDE KINESERE: Jubel i Beijing etter at byen i dag ble tildelt vinter-OL i 2022. Foto: EPA/ROLEX DELA PENA/ScanpixVis mer

OL er politikk

Kina kan juble over tildelingen av vinter-OL i 2022 vel vitende om at ingen med noen kraft vil legge seg opp i noe annet enn forberedelsen til det idrettslige.

Kommentar

DET VAR ANNERLEDES da Beijing fikk sommerlekene i 2008. Da OL-fakkelen ble fraktet fra Aten var det mange steder store demonstrasjoner med krav til kinesiske myndigheter om politiske reformer, og støtte til dissidenter. Og Kina kom med innrømmelser. Den ene var at det ble slutt på offentlige henrettelser på idrettsarenaer, en tradisjon som hadde til hensikt å ydmyke de dødsdømte, og å avskrekke tilskuerne. Den andre innrømmelsen var at utenlandske journalister som var akkreditert til Kina skulle få reise dit de ville i Midtens rike. Innrømmelsene var mer enn symbolske.

FORAN OL I 2022 er det ingen grunn til å vente tilsvarende innrømmelser. De kaldere vindene kan selvsagt skyldes at det denne gangen dreier seg om et vinter-OL, og ikke et sommer-OL. Men de kaldere vindene kan også skyldes at Kina har vokst seg betydelig sterkere, og i motsetning til i 2008 er et land som strutter av selvtillit. I Sør-Kina havet utfordrer Kina USA med å bygge kunstige øyer for å utvide sitt territorialfarvann. Og kritikk av menneskerettigheter preller av som vann på Beijing-anda.

MYE HAR imidlertid skjedd siden sist Kina arrangerte OL. I 2008 skulle Kina vise seg fram for verden som den nye vinen, og demonstrere åpenhet og imøtekommenhet. OL-stadion Fugleredet var et mirakel av modernistisk arkitektur, det var de dyreste lekene i OLs historie. I 2015 - og enda mer i 2022 - er Kina en for lengst etablert gigant. Så gigantisk er Kina at landet gjør helt som det vil, uten at det koster dem noen ting.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEN DET ER IKKE bare størrelsen som gjør at kritikk av regimer og land nå preller av i forbindelse med store idrettsarrangementer. Det har også å gjøre med at det nå - mer enn i 2008 - er et alternativ til våre vestlige verdier, som vi liker å tenke på som universelle. Det ideologiske alternativet er «sterke regimer». Det er ikke lenger så kostbart å stille seg utenfor det vi i Vesten kaller det gode selskap. Da fotball-EU gikk i Polen og i Ukraina i 2012 var det store forventninger til at president Viktor Janukovitsj skulle sette fri opposisjonslederen Julia Tymosjenko, som han hadde arrestert året i forveien. Han skulle tilnærme seg EU, og vise fram sitt vakre land. Men selv en banditt som Janukovitsj fra lutfattige Ukraina kunne gjøre som han ville.

OGSÅ VINTER OL i Sotsji i Russland i fjor var et politisk idrettsarrangement. Åpningsshowet fortalte historien om et mektig og stolt land fra kristningen for mer enn 1000 år siden, til vår tid. Og i Sotsji var det Russland som skulle vise seg fram som den nye vin, i president Vladimir Putins ånd, som alternativet til vestlige holdninger. Nå ble OL i Sotsji litt vel alternativt, for på lekenes nest siste dag måtte den ukrainske presidenten Janukovitsj rømme Kiev for ikke å bli tatt av de revolusjonære som grep makta. Og det OL som skulle vise fram Russlands vennlige sider, viste i stedet fram landets uvennlige sider, for allerede dagen før avslutningsseremonien bestemte Putin seg for å annektere Krim, slik han sa det et år etterpå.

FOTBALL-VM i Brasil i fjor, og OL i Rio de Janeiro til neste år, dreier seg om politikk på sitt vis. Men ikke om det ideologiske skismaet mellom demokrati og åpenhet på den ene siden og autoritær styring og lukkethet på den andre. De store idrettsarrangementene som Brasil har fått tildelt, dreier seg også om å vise fram et land i voldsom utvikling. Men utviklingen i Brasil maner også fram sosiale spenninger som førte til de store demonstrasjonene før fotball-VM i fjor.

LA OSS DERFOR dra tilbake til framtida med å ta for oss det kommende fotball-VM i Russland i 2018. Søknaden om dette arrangementet ble sendt lenge før den giftige striden mellom Russland og Vesten på grunn av Ukraina. Mange røster har tatt til orde for å boykotte VM uten at det gjør det mer realistisk. Men hvis ikke konflikten i Ukraina i mellomtida har fått en løsning som begge parter kan leve med vil fotball-VM i Russland også bli en ideologisk kappestrid. Rett før VM vil Putin etter alt å dømme være gjenvalgt som president. Den patriotiske retorikken vil trolig være på et nytt høyrøstet nivå, og i motsetning til i OL i Sotsji vil det russiske fotballandslaget trolig gjøre det dårlig. Hvordan vil høyrøstet patriotisk retorikk, et dårlig landslag, og en giftig politisk konflikt med Vesten påvirke dette arrangementet?

HVEM VAR DET som sa at idrett ikke er politikk?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook