Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ola (18) tok oktober med storm

Produktiv poet fanger fortida — og fugler som ikke kan fly.

||| (Dagbladet.no): Ola Skar (18) hadde hele fire dikt med i finaleutvalget for oktober 2009.

Vi bøyer oss i støvet. Og støvet, i Ola Skars tilfelle, består av partikler og støv fra de tidligste tider så vel som støv fra høstløvet som skvetter til side der sykkelhjulene hans ruser fram i oktober 2009.

Fanger fortida
Det er diktene bokstav og (som i tankestrek) som sikret ham tittelen som månedens poet, derav juryens begrunnelse, men vi velger å intervjue ham om samtlige dikt:

- Det er en stor tidsreise i disse diktene. Hvor langt tilbake, vet kanskje bare du. Begrepet Jura-tida dykker opp i mitt hode etter å ha lest partikkeldiktet ditt, og så skriver du jammen om en dronte som sist levde her på 1600-tallet. Hvor kommer interessen for disse forgangne tidene fra?

- Jeg synes det er veldig spennende med ting som fanger fortida. Hvis de samtidig har et visst bilde av framtida, kan de lage seg en identitet for her og nå.

- Hvordan klarte den forhistoriske fuglen — som ikke kan fly — å reise gjennom glassveggen og inn i drømmene dine?
 
- I diktet der jeg skrev om dronten, tenkte jeg meg en bevissthet med helt tydelige røtter i fortida, slik at den til en viss grad er fortida. Det blir et slags ønske om stabilitet, gjennom en følelse av fasthet i tid. Fasthet var også noe av det jeg tenkte på i Partikler.   

Konsistens
- Partiklene, støv og is gjør at jeg tenker på tilblivelsen av jordkloden, dessuten fysikkens og naturens lover. Og du skriver om Einsteins noe misforståtte lov "Alt er relativt." Er du spesielt opptatt av fysikk og naturvitenskap?
 
- Nei, men jeg er ganske interessert i filosofi. Når jeg har hørt mennesker med filosofi og fysikk som fagfelt prate, har de ment at skillet mellom vitenskapene er ganske små. Det ligger kanskje noe der. At jeg brukte disse uttrykkene, kommer nok av at jeg opplevde dem som svært objektive og vitenskapsrelaterte. Innimellom er det sånn at du prøver å distansere deg fra det du skriver om, for å få et klarere bilde av det. Da hender det at slike uttrykk kommer fram.

Ola Skar ble sist kåret til månedens poet i mai i år, med et dikt om Beethoven. Da fortalte han at han hadde forsøkt å skrive bok da han var ti.  

- Diktene denne gangen virker såpass konsistente i form og innhold at jeg lurer på om du skriver på et bokmanus igjen. Det er kanskje på tide, åtte år etter det første forsøket?

- Jeg jobber meg ofte gjennom kreative perioder. Innholdet i diktene jeg skriver i disse periodene, blir gjerne veldig konsistent. Akkurat disse diktene var ikke knyttet til et konkret bokprosjekt, men jeg er i gang med noe jeg en dag håper kan bli et helt manus.

- Et luksusproblem
Nå går Ola siste året på IB i hjembyen Sandefjord, med fagene norsk, engelsk, historie, økonomi, biologi og matte. I tillegg tar han et fag som heter Theory of Knowledge, om å lære å evaluere kunnskap.

- Skriver du mye? Og når får du tid til det?

- Jeg skriver som regel noe hver dag, gjerne på kvelden, eller rett etter skolen, innimellom lekser og andre aktiviteter. I blant skriver jeg mye, andre ganger kan det være bare korte fraser, eller innfall. Det er litt både òg.

- Hva tenker du å gjøre når skolen er slutt og "voksenlivet" begynner?

- Jeg har planer om å studere etter videregående, men der står det veldig usikkert mellom litteratur og filosofi. Jeg har med andre ord et luksusproblem.
 

Les juryens begrunnelse:

November suger

De to diktene bokstav og ligner hverandre i den forstand at de reflekterer. Ut i fra en situasjon. Det første ut i fra en bestemt årstid — juryen tar sjansen og kaller det høst, det andre ut i fra et bestemt tidspunkt på dagen — juryen tar sjansen og kaller det morgen. Dette er vel det eneste klare som kan sies om disse to diktene. For de inviterer. "Noen av oss har haler" er en registrerende sak som innbyr til assosiasjoner: Noe skjer. Men man lengter. Tekoppen kommer for tidlig. Vaieren er i ulage. Men noe må gjøres. Refleksjonene går i retning av at noe skal komme, noe skal skje, men tida føles ikke inne. Bokstav kretser også rundt tid. I bokstavelig forstand. Sirkelen er et livssymbol. Men også her er det en underliggende lengsel. Som gir diktet trøkk. Og leseren en følelse av at det er noe som kan inntreffe. Trass i gjentakelsene. Der blir begge diktene hengende. Mye kan leses inn i de sentrale metaforene i disse to diktene: Hjulet, som har med tid å gjøre. Bladene, som har med forandring og høst å gjøre. Haler, som er utskudd. Tekoppen, som skal skape kos. Trygghet. En start. Men det er seinhøst. Vaieren er i ulage. Og alt er relativt.  

Takk for to underfundige, knappe og rare dikt! November suger.  

For juryen,

Kristian Rishøi  

(Bilde: Edward Hopper, 1882-1967)

Juryen består av Maria Børja, Niels Schia (i midlertidig eksil) og Kristian Rishøi.

Send inn egne dikt! Er du ikke skoleelev? Bruk Diktkammeret!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media