Olav Thon og ringevikarene

RINGEKONTRAKTER: Hotelleier Olav Thon forsvarer i et innlegg i Dagbladet søndag den praksis hans hotellkjede bruker med «ringehjelp». Han hevder at en mengde mennesker som ikke har anledning til å jobbe full tid til faste tider, på denne måten får anledning til å jobbe på tider som passer dem. Vi bestrider ikke at det finnes folk som synes dette er en grei ordning. Men virkeligheten er at dette fenomenet har spredd seg som en farsott i hotellnæringen de siste ti åra. Fellesforbundet får stadig inn meldinger om medlemmer som ikke får fast jobb, til tross for at de arbeider hele stillinger uten fast kontrakt.

Grunnen til at dette ikke blir store saker er at de løses på bedriften når de tas opp. Loven og tariffavtalen er relativt klar. Problemet er at dette ofte rammer medarbeidere som ikke har kunnskap om lov og avtaleverk, det tar derfor lang tid før sakene kommer opp. I tillegg er det en utstrakt dobbeltkommunikasjon i slike saker.

På den ene siden hevder toppledere i for eksempel de store kjedene at dette ikke skal foregå på deres hoteller, mens mellomledere på de samme hotellene lever under et resultatpress som gjør at dette blir den eneste måten å oppnå resultatkravene på. Det er naturligvis god butikk i en næring med 30 – 40 % personalkostnader å ha en så fleksibel arbeidsstokk som mulig. Og hva blir mer fleksibelt enn at du fra dag til dag avgjør om et menneske skal arbeide? Dette minner om tidligere tider der for eksempel bryggearbeidere måtte møte opp hver morgen for å se om det var arbeid og der tilfeldighetene som regel var mest avgjørende for om du fikk jobb eller ikke.

Vi snakker ikke om deltidsansatte, men om mennesker som ikke har kontrakt på arbeid utover den dagen de jobber. De har ingen garantert minstestilling eller minsteinntekt.

Midlertidige ansettelser er godt regulert, det er ikke der problemet ligger. Arbeidsmiljøloven gir anledning til å bruke ekstrahjelp eller ringevakter så lenge man forholder seg til lov- og avtaleverket. Problemet er at bedriftene ikke følger opp egne ansatte, de har ikke oversikt over bruken av ringevikarer eller kjennskap til den enkeltes rettigheter. Dette har med kompetanse i mellomledersjiktet å gjøre, og det har med bedriftenes internkontroll å gjøre. Det er her man må gjøre en jobb. Det er uverdig at det hele tiden er våre medlemmer som må be om faste stillinger, når det er bedriftene som har ansvar for å følge med og oppfylle lovens bestemmelser.