STIKLESTAD: Det neste nasjonale jubileet skal arrangeres i 2030, men på Stiklestad er man allerede i gang med forberedelsene. Foto: NTB Scanpix
STIKLESTAD: Det neste nasjonale jubileet skal arrangeres i 2030, men på Stiklestad er man allerede i gang med forberedelsene. Foto: NTB ScanpixVis mer

Olavs to ansikter

Stiklestad er utgangspunkt for vårt neste nasjonale jubileum. Hvordan trekke linjer fra kong Olav Haraldson til dagens kulturelle mangfold? spør Gudleiv Forr.

Kommentar

I år er det 60 år siden «Spelet om Heilag Olav» ble oppført første gang. Men på Stiklestad er man mer opptatt av 2030 enn 1954. Da er det 1100 år siden det virkelige slaget som gjorde Stiklestad til et historisk, religiøst og politisk symbol. Her har myter og tradisjoner hatt sitt feste i den falne kong Olav Haraldson som ble Olav den hellige. Stiklestad-tradisjonen sier noe om det å være norsk. Foran 1100-årsjubileet er utfordringen å gi tradisjonen en sammenheng til vår samtid.

Ledelsen på Stiklestad er forutseende, og denne uka skal Gudmund Hernes skissere et opplegg for 2030 og åra fram til da. Hvem skal være med og kaste lys over både Norge i 1030 og utfordringene 1100 år seinere?

Jubileets perspektiv blir selvsagt regionalt, som en integrert del av det religiøse og politiske liv i Trøndelag. Men det bør også gis nasjonal betydning. Og det er viktig at jubileet ikke fortaper seg i fortida. Samtidig må Stiklestad som statlig finansiert kultursenter bidra til å kaste kritisk lys over norsk historie. Derfor bør det fram mot 2030 bygge ut kompetansen på det historiefaglige feltet, gjennom egen forskning og gjennom andres. Det må framfor alt ikke styres ensidig av hensynet til St. Olav og kirkens myteproduksjon.

Grunnlovsjubileet vi ennå er inne i skulle også peke framover. Det har lyktes måtelig. Hovedinntrykket er nok at det ble produsert bindsterke verk om fortida, mens framtida som vanlig var vanskelig å gripe. Jubileet har vært preget av professorenes nye perspektiver, mens politikerne ble merkelig forsiktige da de skulle revidere grunnloven for en usikker framtid. Hadde fedrene på Eidsvoll vært like fattige på vyer og dristighet, hadde det vært lite å feire i 2014. Stiklestad bør bli annerledes.

Hva vil være de store utfordringene for Norge i 2030? Jeg antar at det fortsatt vil være spørsmål knyttet til kulturelt mangfold og likhet. Kristningen av Norge, Olav som helgen og samlingen til én nasjon på den ene side, menneskerettigheter og toleranse og likeverd på den annen må forstås som ledd i det multikulturelle. Kong Olav var ingen heimføding. Han kjente Europa, både som røver og kulturbærer. Vår plass i Europa er stadig til debatt, og nasjonen er splittet i sitt syn, da som nå. Men det er mulig å se enda lenger. Biskop Gunnar Stålsett tok for noen år siden til orde for at Stiklestad bør bli et senter for dialog mellom religionene. Det var en god idé da, og er om mulig enda mer aktuell som grep for å bidra til å bekjempe religiøs og ideologisk ekstremisme ute og hjemme.

Det kulturelle mangfoldet i vårt eget land reiser også spørsmålet om hvilke verdier, trosforhold og menneskesyn i innvandringskulturene som har krav på beskyttelse av den norske staten. Religiøse symboler er én ting, kjønnslemlestelse en annen, terrorisme en tredje. Hvor går grensene her? Alt dette kan problematiseres i en kontekst knyttet til kristningen og nasjonsbyggingen med Stiklestad som symbol og minnested.

Olavs-arven har en tendens til å bli framstilt som en urnorsk verdi som ligger fast til evig tid. Utfordringen for jubileet vil bli å problematisere denne oppfatningen. Kirken, både den katolske og den protestantiske er overnasjonale institusjoner i stadig endring. Da kristendommen kom til Norge, knuste den de lokale religionene og erstattet dem med tradisjoner som hadde sitt utspring i Midtøsten, ja kanskje enda lenger øst, der islam dominerer i dag. Den nye religionen var lutret i sitt møte med europeiske kulturer på sin vei nordover mot Norge. Seinere års arkeologiske utgravninger har vist at det ikke bare var trosforhold som kom utenfra, men også andre tankeformer og gjenstander for hverdag og fest, og gjorde Norge til en del av det europeiske kulturfellesskapet. Hva betyr dette for vår selvoppfatning i en globalisert virkelighet?

Skal man vekke folkelig entusiasme må jubileet handle om håndfaste ting og gi kunnskap om oss selv. Aktivitetene må heller ikke virke ekskluderende. Samtidig må ikke et jubileum av slik nasjonal betydning falle i banalitetenes fallgruver. Det bør ikke la underholdningsaspektet og evnen til å trekke folk blir det viktigste.

Rabulister og opprørere sto mot hverandre på Stiklestad i 1030. Det endte i en norsk høykultur med Olavs-dyrking og katedralbygging. Det moderne Spelet sprang ut av vår tids nasjonsbygging og integrasjon av motkulturene i det norske fellesskapet. Nå skal det fortelles en ny historie, om globalisering og mangfold i en markedsstyrt og teknologisk preget tid. Arrangørene på Stiklestad i 2030 bør vise at de er sultne på inspirasjon, visjon og eksentrikere.