Olavs tre århundrer

Han har opplevd fire konger, tre århundrer, to verdenskriger og en unionsoppløsning. Førstkommende onsdag fyller Olav Hovatn 110 år, og blir med det landets eldste.

Året er 1892: Det er to år siden Knut Hamsun ga ut «Sult». Fortsatt er det fire år til Fridtjof Nansen vender hjem fra «Fram»-ferden.

På gården Hovatn i Froland, et par mil utenfor Arendal, er det stor stas. Utenfor river høstvindene i tømmerveggene. I fjøset breker sauene om kapp. I vogga ved grua ligger nyfødte Olav Hovatn og skriker, som den første i en flokk på sju, uvitende om det lange livsløpet som venter ham.

På Froland sykehjem sitter pater familias. Her har han bodd i nesten to år. Fra svart-hvitt-bildet på veggen smiler kona Ingeborg. Fra han ble enkemann som 81-åring og fram til han var 108, bodde han hjemme aleine.

- Jeg har ingen god forklaring på hvorfor jeg har blitt så gammel, sier Olav Hovatn. Han har aldri sverget til noen særegne resepter på det lange liv. Han er verken asket eller pietist.

Året er 1898: Marie Curie oppdager radium og polonium. USA annekterer Hawaii. I Kristiania vedtar Stortinget alminnelig stemmerett for menn. På den lille gården Hovatn er seks år gamle Olav nettopp ferdig med å gjete sauene. En ikke ufarlig affære. I området rundt Arendal ble det tatt 27 «skrubber» på ett år. De fleste ble tatt med gift.

Faren fløter tømmer på Hisåna, mellom Mjåvatn og Uvatn, som han pleier. Tømmer var en vesentlig del av driften på Hovatn. Med ett kommer faren inn på tunet. Han er oppjaget.

- De var så uforsiktige. Hadde aldri med seg tau, minnes Hovatn.

Faren kunne fortelle at noe hadde gått forferdelig galt på laget denne dagen. En mann hadde mistet fotfestet da han skulle ut på vasene.

- Man måtte alltid gjøre en beregning om hvordan man skulle komme seg inn igjen. Ellers gikk det galt. De fant ham etter en stund nede i vannet. Men da var det for seint.

I dag tenker ikke Hovatn mye på døden, til tross for at han har måttet se mange venner og bekjente vandre bort opp gjennom åra. Det er 29 år siden han ble enkemann. Han anser seg som kristen, og finner trøst i det.

- Jeg tror på et liv etter døden. Men, nei, nei. Jeg tenker ikke ofte på det.

Året er 1905: Brødrene Wright har begynt med sine prøveflyginger med motordrevet fly. Einstein presenterer for første gang relativitetsteorien. Hjemme på Hovatn og rundt omkring i Froland og i Mykland ble det ikke snakket om slikt. Men de voksne begynte å snakke om unionsoppløsning og evnen til å stå på egne bein. Som 12-åring ser Hovatn at det nye Norge legges i støpeskjea.

- Jeg var så liten at jeg ikke hadde greie på det, sier Hovatn. Han hadde sitt å stri med på den todelte folkeskolen, med regning og skriving, med bibelhistorie og forklaring, 12 uker i året. Den politiske spenningen lå unge Hovatn fjernt. Men han kan ikke unngå å høre ett og annet. I norske bygder og byer er folket splittet. Unntatt i Froland. Der er det ingen som stemmer for fortsatt union.

- Men i Mykland var det visstnok en som stemte imot. De fant aldri ut av det. Men myklendingene hadde én mistenkt, humrer Hovatn.

Det nye kongeparet, kong Haakon 7. og dronning Maud, blir kronet i Nidarosdomen i juni 1906. De blir godt mottatt, også da de besøker Arendal under signingsferden året etter.

- Kong Haakon var en grei konge. Så føyelig som han kunne bli, sier Hovatn.

Men den gangen, hjemme på Hovatn, sitter 13 år gamle Olav Hovatn og surmuler. Mer enn gjerne skulle han ha kastet et blikk på det nye kongeparet. Men de to milene fra gården ned til Arendal er for langt å reise.

110-åringen er høyst oppegående. Hver dag leser han lokalavisa Agderposten. I sommer kunne han lese om seg sjøl. Bildet delte han med det eldste oldebarnet Elin (24), som giftet seg.

- Hun var så fin, atte. Jeg har aldri sett henne så flott før, smiler oldefar.

Da rant tankene tilbake til 1917, til da han giftet seg med nabojenta Ingeborg i kirka i Froland, samme sted som oldebarnet Elin gjorde 85 år seinere.

- He-he. Det var jeg som kapret henne, ja. Hun giftet seg i svart brudekjole. Det var det som var vanlig den gangen.

Året er 1907: I India starter Gandhi sivil ulydighet mot britenes styre. I Finland velges verdens første kvinnelige parlamentsmedlem. Året før dør Henrik Ibsen. Året etter spiller Norge sin første landskamp i fotball.

Men slikt opptar ikke Olav Hovatn. Han er mest opptatt av konfirmasjonsforberedelsene. Men 14-åringen har hørt gjete noe langt mer spennende, om ei vogn som kommer aleine. Uten hest! Og en varm julidag i 1907 får 14-åringen sjøl se vidunderet, en automobil.

- Den bråkte noe helt gyselig, durte som et gammelt treskeverk. Jeg hørte den lenge før jeg så den. Jeg løp opp på toppen av en bakke, og derifra kunne jeg høre lyden komme nærmere og nærmere.

Hovatn husker den ekstatiske spenningen fra den gang. For aller første gang skal han få se denne underlige maskinen som han bare hadde lest om i avisa. Men han husker vel så mye skuffelsen. For idet han kan se konturene av automobilen, langt der borte i støvskya på den andre sida av Blengsvann, dreier den og forsvinner i horisonten.

- Det var så utrolig nære på.

Opplevelsen gjorde et solid inntrykk. Men i stedet for å løpe etter, sprang han hjem og ga hesten en god klem. Der og da forsto unge Hovatn at automobil ikke var noe for ham. Over femti år gikk det før han kjøpte sin første bil. Det var da sønnen Olav overtok gården i 1964, året etter at John F. Kennedy ble drept. Da var Hovatn senior 72 år.

Åra har satt sine spor hos Olav Hovatn. Furene i ansiktet er dype. Som ei vilter elv har tida gravd seg ned i den glatte huden. Men håndtrykket er fast. På veggen henger fortjenestemedaljen i sølv fra kong Olav. Ved siden av gratulasjonen fra kong Harald i forbindelse med 100-årsdagen og æresmedlemskapet i Frolands bondelag.

Året er 1913: Det er vått og kaldt da han for første gang trer inn i kongens klær, kong Haakon, må vite. Olav Hovatn møter pliktskyldigst opp på befalsskolen på Stavrum på Østre Toten.

En dag begynner det å summe et rykte på kasernen. En flyvemaskin skal passere over leiren. Det ble sagt at det skulle til Gjøvik. Fra morgen til kveld står de på skift, med blikket festet på himmelen, i håp om å få et glimt av dette merkverdige påfunnet. Tenk å fly!

- Om vi ble skuffet? Da flyet ikke kom, så ble det ikke noe av den opplevelsen vi hadde forestilt oss. Men vi hadde jo ikke noe vett på det.

Første gang han satte seg i en flymaskin, var for 25 år siden. I en alder av 84 år. Destinasjon: Bryllup i Nord-Norge.

- Jeg satt ved vinduet, men jeg kan ikke si at jeg var redd.

Redd var han heller ikke i 1913, da han fortsatte militærtjenesten på Gimlekollen, som korporal.

- Nei, det var i grunnen ganske stille, forteller Hovatn.

Men så smeller det, skuddene i Sarajevo. Åtte dager etter at korporal Hovatn har dimittert, bryter første verdenskrig ut. Men panikken brer seg ikke til de dype skogene i Froland av den grunn.

- Krigen var langt borte. Vi tenkte ikke noe særlig på det.

Hovatn snakker ikke om krigen. Når du nevner den, ser han rart på deg.

- Den første eller den andre?

Han har gjennomlevd et århundre i ekstrem forandring. Fortsatt minnes han da soldatene kom hjem fra svenskegrensa i 1905. Telefon fikk de lagt inn på gården i 1907. Året etter kom toget til Froland. Da kvinnene fikk stemmerett i Norge, var Hovatn 21 år. Og som 27-åring var han til stede i Turnhallen i Kristiansand da Bondepartiet ble stiftet i 1920.

Året er 1944: Fløteren og sauebonden har overtatt gården Stølemarka, ikke langt fra barndomshjemmet. Han har passert 50. Nyheter mottas på Hovatns første radio, en liten folkemonitor.

- I og med at gården ligger såpass avsides som den gjør, var det sjelden vi traff soldatene. Som regel så vi bare de tyske kolonnene passere forbi på den andre siden av vannet, minnes Hovatn.

Likevel, én dag sto det tyske soldater på tunet.

- Men papirene deres fra forsyningsnemnda var i orden. Så da var det bare å gi fra seg det de ønsket. 33 tønner med poteter tok de med seg.

Slekta er blitt stor med tida. Kanskje er det bare rett og rimelig at navnet Olav er dannet av det norrøne anu, som betyr fedre. Ni barn ble han far til. Sju er fortsatt i live. Han har 16 barnebarn. Og 32 oldebarn. Eller var det 31?

Året er 1954: To år har gått siden de 6. olympiske vinterlekene i Oslo. NRK foretar sine første prøvesendinger i fjernsynet. Samme år gir Elvis Presley ut sin første singel. Hovatn har blitt 62 år. I ei annen tid ville noen ha begynt å hviske om førtidspensjonering. Det vurderte aldri Hovatn.

- Nei, nei. Jeg har alltid hatt det travelt. Støtt vært i arbeid.

Den tida som ikke gården tok, den brukte han i arkivene. Han elsket å bla seg gjennom gårdsarkivene og slektsarkivene.

- Jeg vet ikke hvor mye jeg har skrevet ned. Men det er mye. Men nå blir det vel ikke noe mer med det, humrer han.

Året er 2002: Familien planlegger en storslagen feiring av dagen den 23. oktober. Hovatn trekker på skuldrene, der han sitter i stoffstolen sin på rom 119. Noen ønsker for dagen har han ikke.

- Nei da. Her har jeg det så godt som en kan få det.

Han gleder seg mest av alt over å være i form. Hver dag insisterer han på å gå de hundre meterne fra rommet og bort til spisesalen.

I september fylte japanske Kamato Honga 115 år. Med det innehar hun tittelen verdens eldste kvinne. Noen få dager yngre er vietnamesiske Vu Thi Dao. Begge to er født i 1887. Norges eldste trekker på skuldrene igjen.

- He-he. Nei, nei. Noen ny rekord trenger jeg ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NORGES ELDSTE: Onsdag fyller Olav Hovatn fra Froland 110 år. - Jeg har ingen god forklaring på hvorfor jeg har blitt så gammel, sier jubilanten.