Ole Brumms bioetikk

FORSKNING: Lørdag 29. april hadde professor Jan Helge Solbakk en kronikk i Dagbladet om det han kaller en «ansvarlig» bioetikk. Han skriver at vi egentlig ikke burde forske på befruktede egg, men argumenterer for at de mulige gevinstene likevel rettferdiggjør det. Dermed tillegger Solbakk befruktede egg egenverdi, samtidig som han mener det er akseptabelt å krenke disse av hensyn til et «høyere gode». Sagt med andre ord: Målet helliger middelet.En slik argumentasjon er utpreget nyttefilosofisk og kan brukes til å rettferdiggjøre litt av hvert. «Størst mulig lykke for flest mulig», som er den klassiske formuleringen av nyttefilosofien, kan ved første øyekast synes som en tillitvekkende tese. Men medisinens historie er dessverre full av eksempler på at denne tankegangen har fungert som rettferdiggjøring av grusomme handlinger. Derfor er denne type argumentasjon alt annet enn tillitvekkende.

SAKEN ER at ingen kan si når eller om vi noen gang vil kunne kurere Parkinson og Alzheimer bare vi får forsket på befruktede egg. Derfor blir gevinstene usikre. Rent medisinsk er det befruktede egget et liv. Vi må respektere at det finnes ulike oppfatninger om embryoets verdi. Men hvis vi mener det har verdi, noe Solbakk altså er enig i, må vi også stå for konsekvensene og behandle livet deretter - som ukrenkelig. Vi kan ikke krysse en åpenbar etisk grense selv om vi tror og håper at det vil føre til gode resultater. Sier vi «ja takk, begge deler» hopper vi bukk over livets egenverd.