Ole Edvard Antonsen trompet

Statement:

CD: Ole Edvard Antonsen har en tone i hornet som er myk som fløyel og innsmigrende som honning. Når han da ikke klemmer til så det lyser av trompeten.

Nei, det er ikke trompetklangen det står på, på hans siste utgivelse med egne komposisjoner, «Landscapes».

For å si det brutalt, så er komposisjonstalentet Antonsen overhodet ikke på nivå med musikeren. CD-en består av enkle låter, alle et forsøk på å fange inn en særskilt stemning, et øyeblikks streif, eller atmosfæren i en situasjon. Men hver eneste én av låtene ender som en klisjé.

Og de blir ikke bedre av å sauses til av Atle Halstensens keyboardklanger, med Bergensfilharmoniens klangteppe hengt opp som heldekkende bakgrunn.

Føy så til at låtene er så like, at de nærmeste glir over i hverandre, så er bildet nesten komplett.

Hvordan kan en så fin musiker som Ole Edvard Antonsen unngå å høre det selv?