Ole Martin Alfsen

Det er ikke det at Ole Martin Alfsen har så mye imot pizza generelt. Selv har han for eksempel laget en fantastisk god en, med brie og andebryst. Men Grandiosa kjøper han ikke. Det tør han ikke.

TV-program: Siden jeg ikke har TV, er det tilfeldig hva jeg ser, men jeg husker veldig godt «Blindpassasjer» fra jeg var liten. Og så prøvde jeg å få med meg noen episoder av «Lille-Lørdag» og «Åpen Post» som var morsomt.

Programleder: Anne Grosvold er en steintøff dame.

Litteratur: Akkurat nå leser jeg «Djevelens skinn og bein» i Gobi-serien til Tor Åge Bringsværd. Og «Ringenes herre» leste jeg vel en femten ganger i ungdommen.

Film: Det er helt umulig å velge én film, men den beste jeg har sett den siste måneden er «Henry Fool». Og «The Matrix» var bra.

Musikk: Jeg lever av musikk og er altetende. Men den personen innen musikk som jeg har mest respekt for, er Keith Jarrett. Alt han gjør er bra.

Mat og drikke: Ja takk, begge deler. Det beste måltidet jeg har fått må ha vært i Nord-Italia; enkelt og ujålete og vanvittig godt. Jeg drikker helst øl og vin, men hvis jeg skal drikke sprit, så er det grappa.

Verste TV-minne: Jeg var i studio i «God morgen, Norge» hver fredag i ett år og laget mat, og den aller siste gangen skar det seg fullstendig mellom meg og programlederen. Jeg husker ikke hva hun heter, men jeg kunne drept henne. Det blir dårlig tv når to stykker som hater hverandre må være på skjermen samtidig.

Beste TV-minne: Da vi laget «Kokkelerium»-episoden hvor Morten Faldaas og Dennis Storhøi var gjester. Og hele «Vis meg ditt kjøleskap»-serien var en drøm å jobbe med.

Aktuell med: «Kokkelerium» på TVNorge hver mandag klokka 20.00. Dette korstoget mot Grandiosaen har holdt på en god stund nå. Grandiosa er liksom blitt symbolet på all den usunne junkfooden vi putter i oss.

Programleder: Anne Grosvold er en steintøff dame.Litteratur: Akkurat nå leser jeg «Djevelens skinn og bein» i Gobi-serien til Tor Åge Bringsværd. Og «Ringenes herre» leste jeg vel en femten ganger i ungdommen.Film: Det er helt umulig å velge én film, men den beste jeg har sett den siste måneden er «Henry Fool». Og «The Matrix» var bra.Musikk: Jeg lever av musikk og er altetende. Men den personen innen musikk som jeg har mest respekt for, er Keith Jarrett. Alt han gjør er bra.Mat og drikke: Ja takk, begge deler. Det beste måltidet jeg har fått må ha vært i Nord-Italia; enkelt og ujålete og vanvittig godt. Jeg drikker helst øl og vin, men hvis jeg skal drikke sprit, så er det grappa.Verste TV-minne: Jeg var i studio i «God morgen, Norge» hver fredag i ett år og laget mat, og den aller siste gangen skar det seg fullstendig mellom meg og programlederen. Jeg husker ikke hva hun heter, men jeg kunne drept henne. Det blir dårlig tv når to stykker som hater hverandre må være på skjermen samtidig.Beste TV-minne: Da vi laget «Kokkelerium»-episoden hvor Morten Faldaas og Dennis Storhøi var gjester. Og hele «Vis meg ditt kjøleskap»-serien var en drøm å jobbe med.Aktuell med: «Kokkelerium» på TVNorge hver mandag klokka 20.00.- Ole Martin er en åpen, oppegående mann med mye humør. Han har sjelden problemer med å ha flere baller i lufta og én i ovnen samtidig. Man blir jo glad når man treffer Ole Martin, og han legger alltid noe godt igjen etter seg. Han har trøkk og tæl.Kåre Conradi, skuespiller:- Både Ole Martin og jeg er Esso-barn. Fedrene våre drev hver sin Esso-stasjon i Oslo, og vi møttes på Esso-konferanser rundt omkring. Jeg husker en gang vi var på Beito Høyfjellshotell på en konferanse, og Ole Martin og jeg fløy rundt i gangene på hotellet og spilte på automater. Det var en salgsmesse, så vi fikk spise så mye gratis godteri vi bare ville, så det er et under at vi ikke er blitt større og tykkere enn vi er.Guri Heftye, programleder i «Vis meg ditt kjøleskap»:- Ole Martin er en fyr det er veldig lett å jobbe med, han er leken og full av tull og tøys. Og så er han genuint opptatt av faget sitt, og da mener jeg kokkefaget og ikke tv-faget, selv om han gjør seg veldig godt på tv også. Jeg føler meg litt som storesøsteren hans, han ringte meg flere ganger for å be om råd i tv-saker, og det var både hyggelig og litt underlig. Ole Martin er en utrolig hyggelig fyr å ha med å gjøre, han har mye humor og er leken i alt han driver med.

- Har du smakt den, da?

- Jeg spiste da frossenpizza i ungdommen, jeg også! Cola, potetgull og pizza, selvfølgelig har jeg vært der. Men det er mange, mange år siden jeg spiste Grandiosa, helt fram til 30-årsdagen min i sommer. Da fikk jeg en i bursdagspresang, og var nødt til å smake. Jeg måtte jo det, jeg som har slengt så mye dritt om den.

- Og?

- Den smakte akkurat det samme. Helt nøyaktig sånn som jeg husket den.

- Men du kommer ikke til å begynne å handle inn frossenpizza?

- Næh. Det tør jeg ikke.

- Hvorfor ikke?

- Du aner ikke hvordan det er. Folk glaner ned i handlekurva mi, helt uten hemninger. Det er helt grotesk. Hva tror du de ville sagt hvis det lå en Grandiosa der nede?

NÅR OLE MARTIN ALFSEN

kommer inn i et rom, så krymper rommet. Ikke er han tjukk og ikke har han hår, så det er ikke det. Men han er så veldig til stede, liksom. Med armer og bein, og stemmen, latteren og en vanvittig mimikk.

- Vi tenkte å ta noen blodige bilder, ymter fotografen.

- Kult, sier Ole Martin, og så begynner de å blande ketsjup og vann for å få til den riktige blodfargen.

- Jeg har et ukomplisert forhold til ketsjup. Men skal jeg spise den, bør det være Heinz, opplyser Ole Martin mens han rører.

- Vi kan stikke hjem til meg og hente noen kniver. Jeg bruker noen spesielle asiatiske kniver og økser, foreslår han.

- Kult, sier fotografen.

Ole Martin Alfsen elsker å lage mat. Og når noen elsker det de gjør, så blir det som regel bra. Hvis vi ser bort fra Eddie the Eagle, da, men han har for så vidt ingenting med saken å gjøre heller. Det var mammaen til Ole Martin som introduserte ham for kokekunsten. Ole Martin altså. Eddie the Eagle forvillet seg aldri til Bøler.

- Jeg var en ordentlig søtmons. Men mamma gadd ikke kjøpe godteri til meg, hun lot meg bake kaker isteden. «Gjør hva du vil, bare du rydder etter deg,» sa hun og slapp meg inn på kjøkkenet. Hun er forresten jævlig flink til å lage mat selv. Bare skriv det, selv om hun kommer til å bli helt oppgitt over at jeg kommer trekkende med henne i hvert eneste intervju. Men det er jo sant, hadde det ikke vært for mamma, så hadde jeg sikkert aldri blitt kokk.

OLE MARTIN BEGYNTE PÅ

kokkelinja på yrkesskolen rett etter niende.

- Jeg hadde læra på Hotel Ambassadeur, og så reiste jeg til Nederland. Der ble jeg i halvannet år.

Etter Nederland smakte Ole Martin på militæret, men fant fort ut at det ikke var noe særlig. Derfor ble han sittende i resepsjonen på infosenteret for Latin-Amerika.

- Det var ålreit, det. Et fint år på mange måter, selv om jobben var litt stillesittende. Men jeg jobbet masse ved siden av, hele tida.

Etter siviltjenesten var Ole Martin med på å starte To rom & kjøkken, som var noe helt nytt i Oslos restaurantverden.

- Vi hadde helt frie tøyler på kjøkkenet, og kunne gjøre hva faen vi ville. Jeg lærte masse, ikke minst av det som ikke fungerte.

Deretter ble han kjøkkensjef på Lipp, hvor Guri Heftye og noen andre fra Wegelius fant ham. Siden har Ole Martin vært både TV-kokk og restaurantkokk. «Vis meg ditt kjøleskap», hvor Guri og Ole Martin dukket opp på trammen til intetanende kjendiser, og Ole Martin tilberedte et måltid ut fra ingrediensene han fant i kjøleskapet, gikk på NRK. Siden var han fredagskokk i «God Morgen, Norge» på TV2, og nå er han i full gang i «Kokkelerium» på TVNorge.

Dessuten har han vært kjøkkensjef på Millennium og kokk på Palace Grill.

- HVOR JOBBER DU NÅ, DA?

- Ja, si det. Jeg jobber ganske mye, men ikke på noen bestemt restaurant. Jeg har mitt eget firma hvor jeg tar noen jobber for næringslivet, er gjestekokk rundt omkring, holder matkurs og så videre. Fram til oktober. Da drar jeg.

- Østover eller vestover?

- Østover. Australia, først og fremst. Jeg skal fly til Sydney, og så har jeg tenkt å leie en bil og bare reise rundt. Så blir det en liten tur til New Zealand, og en svipp innom Hongkong. Jeg må til Hongkong. Muligens skal jeg besøke Thailand også, mest på grunn av maten. Og har jeg tid og penger, vil jeg gjerne til Japan. Visste du at det jobber 14000 mennesker på fiskemarkedet i Tokyo? Og de har auksjon på hver eneste fisk. Det vil jeg gjerne oppleve.

- Hvor lenge har du egentlig tenkt å være borte?

- Jeg kommer hjem rett før jul, tenker jeg.

- Med eller uten hår?

- Hehe, da jeg kom hjem fra Nederland, holdt moren min på å dette om da hun åpnet døra. «Ole Martin, du ser ut som Jesus,» utbrøt hun. Det gjorde jeg også, med det lange håret. Men jeg hadde ikke skjegg, altså. Ikka da. Jeg har hatt skjegg også.

- Hvorfor begynte du å barbere hodet?

- Det er veldig lettvint og praktisk. Mine gjester får ikke hår i maten.

- Hva skal du ta deg til etter reisen?

- Jeg håper at jeg kommer inn på vinkelnerskolen. Jeg har lyst til å lære mer om vin.

OLE MARTIN ALFSEN,

tv-kokken, har ikke tv. Han har faktisk aldri eid en heller.

- Jeg bodde sammen med noen som hadde tv før, så da så jeg litt. Men jeg jobber jo stort sett seks kvelder i uka, så da er det begrenset hva jeg får sett uansett. Det eneste som går når jeg kommer hjem, er jo «Quincy» og «Jake and the Fatman».

Ketsjupen er ferdigblandet, og fotografen står klar med kniver og kamera.

- Se sinna ut, brøler han til Ole Martin, som virkelig gjør sitt beste.

- Jamen, jeg er bare snill, forsvarer han seg.

Døm selv.