22. juli: Sangene som samlet Norge

Ole Paus: - Ikke noe man smykker seg med

Flere låter samlet Norge etter den traumatiske hendelsen på Utøya og regjeringskvartalet for ti år siden. Her forteller artistene bak sangene om hvordan det var å trøste en nasjon i sorg.

TRØSTET MED SANG: Maria Mena sammen med låtskriver Ole Paus etter ha framført «Mitt lille land» i Oslo Domkirke 30. juli 2011 - under minnekonserten for ofrene etter terrorhandlingene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Foto: Aleksander Andersen / Scanpix
TRØSTET MED SANG: Maria Mena sammen med låtskriver Ole Paus etter ha framført «Mitt lille land» i Oslo Domkirke 30. juli 2011 - under minnekonserten for ofrene etter terrorhandlingene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Foto: Aleksander Andersen / Scanpix Vis mer
Publisert

En hel nasjon var i sorg og hadde stort behov for trøst etter terrorangrepet 22. juli 2011. Flere låter laget av våre mest folkekjære artister skulle få en samlende effekt i den tøffe tida.

Mest framtredende var kanskje «Mitt lille land» av Ole Paus. Han skrev låta i 1994 i sammenheng med folkeavstemning om EU-medlemskap. «Mitt lille land» har derimot fått en helt annen betydning nå.

- Alt sammen var uvirkelig. Jeg syntes det var vanskelig å være en del av det hele. Jeg spilte på Havna Hotell på Tjøme den kvelden. Det ble en veldig rar konsert. Det er veldig sterkt å se tilbake nå som vi markerer ti år. Jeg vet at den sangen har spilt en rolle for noen, og hvis jeg har laget noe som kunne virke trøstende så er jeg veldig takknemlig, sier Paus til Dagbladet.

- Spiller den mindre og mindre

Til tross for Paus' ydmykhet, er det ikke rent få låta har betydd noe for. I skrivende sekund er den strømmet nærmere tre millioner ganger på Spotify.

- Jeg skammer meg ikke over låta, men jeg spiller den mindre og mindre. Hovedgrunnen til at jeg fortsatt spiller den er at folk ber meg om det. Etter 22. juli har den fått en helt annen betydning, og jeg har ikke lyst til å lene meg mot noe som er så rystende som den opplevelsen. Det er ikke noe man smykker seg med, sier Paus.

SPILLER VED BEHOV: Ole Paus forteller han sjeldent spiller «Mitt lille land», kun når folk ber han om det. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
SPILLER VED BEHOV: Ole Paus forteller han sjeldent spiller «Mitt lille land», kun når folk ber han om det. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Vanskelig

I åra etter at Paus skrev låta fungerte den nærmest som et soundtrack for TV 2 Nyhetene. En rekke kjente artister har spilt den inn for å promotere kanalen. Men Maria Menas versjon fikk en helt egen plass i nordmenns hjerter etter at hun la ut sin versjon på Internett.

I juli i fjor, ni år etter terroren, ble låta tilgjengelig på strømmetjenester. Mena fortalte da til Dagbladet at hun bare orket å synge sangen én gang etter terroren, og at en utgivelse var utenkelig.

TØFT: Maria Mena forteller til Dagbladet at det var tøft å være hun som trøstet med sang. Foto: Aleksander Andersen / Scanpix
TØFT: Maria Mena forteller til Dagbladet at det var tøft å være hun som trøstet med sang. Foto: Aleksander Andersen / Scanpix Vis mer

- Jeg er høysensitiv, og det var for mye for meg da dette skjedde på Utøya. Det var for mye for alle. Men å være hun som trøstet med sang var vanskelig. Jeg er lei meg for at jeg bare klarte å synge den én gang, men jeg gikk i bakken, sa hun.

- Da terroren skjedde skulle jeg ut med plate én måned etterpå. Jeg var så redd for at folk trodde at jeg prøvde å kapitalisere på Utøya, fortsatte Mena.

- Det mest krevende jeg har gjort

Den 24. og 25. juli 2011 ble det arrangert minnegudstjeneste i Oslo domkirke og minnemarkering på Rådhusplassen i Oslo. Skuespiller og artist Herborg var en av artistene som opptrådte. Elleve år tidldigere hadde hun gjort en innspilling av Nordahl Griegs dikt «Til ungdommen». Låta fikk en sentral plass i nordmenns sorgprosess.

- Det er kanskje noe av det mest krevende jeg har gjort. Jeg ble så overrasket over at alle sang med, og måtte snu meg til pianisten og si at vi måtte gjøre låta som allsang. Jeg var veldig glad for å kunne bidra. Det er vel en av de mest utbredte følelsene i en slik krisesituasjon, trangen til å hjelpe. Jeg tenker at det er vårt ansvar som skuespillere og sangere å kunne brukes i sånne situasjoner, sier Kråkevik til Dagbladet.

TIL UNGDOMMEN: Herborg Kråkevik framførte sin versjon av «Til ungdommen» under minnemarkeringen på Rådhusplassen i 2011. Det er noe av det mest utfordrende hun har gjort, forteller artisten. Foto: Anders Grønneberg
TIL UNGDOMMEN: Herborg Kråkevik framførte sin versjon av «Til ungdommen» under minnemarkeringen på Rådhusplassen i 2011. Det er noe av det mest utfordrende hun har gjort, forteller artisten. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Kråkevik forteller at det vanskeligste var å sette seg selv til side.

- Jeg følte på et ansvar, men man vil ikke trenge seg på heller. Det viktigste da er å sette seg selv til side. Man skal formidle en tekst, og ikke sin egne følelser. De har ikke noe å gjøre i en sånn sammenheng. Det er vår plikt. Noen er sykepleiere når nøden er størst, andre er gode til å formidle sangtekster, sier hun.

Evakuert

Kråkevik bodde i København 22. juli 2011, i et leilighetskompleks kalt Norges hus. Leiligheten var i gamle dager bygd for hushjelpene, men eies nå av Den Norske Forening som leide ut en av leiligheten til blant andre Herborg Kråkevik. Da hun kom hjem om kvelden 22. juli var hele bygget evakuert.

- De var redde for at ambassaden, sjømannskirken og Norges hus var potensielle terrormål. Jeg husker best sjokket av det vi så på TV. Man trodde det var Kabul, men så var det Oslo. Jeg hadde en konstant følelse av at jeg ville hjem til landet mitt og utføre mitt ansvar. Det få gjøre noe og bruke kreftene sine tror jeg vi alle kjente på, forklarer Kråkevik.

- Hvorfor tror du «Til ungdommen» ble så viktig?

- Det viktigste var jo at ofrene på Utøya sang nettopp denne sangen. Det som hendte etterpå er et bevis på hvor sterkt en god tekst og melodi kan leve i oss når vi trenger den mest. Jeg er veldig opptatt av hva de gamle sangene kan gi oss i samtida vår, og da må man hele tida tolke på nytt og nye generasjoner må få gjøre de til sine egne, sier hun.

22. JULI: Daglig leder på Utøya, Jørgen Watne Frydnes, viser fram bygget som av storavis beskrives som «et av de viktigste byggene i verden». Video: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Tok tilbake sangen

En av låtene var det gjerningsmannen selv som sørget for ble en viktig protestsang mot de grusomme handlingene. Under rettssaken mot terroristen i april 2012 omtalte han bruken av sangen «Barn av regnbuen» i norsk skole som eksempel på hjernevask og «kulturmarxistisk indoktrinering» av norske elever.

Som en reaksjon på disse uttalelsene, og for å «ta tilbake sangen», ble det arrangert offentlig allsang av «Barn av regnbuen» i flere norske byer seinere i april. Den største markeringen foregikk på Youngstorget i Oslo 26. april 2012, da 40 000 mennesker framførte sangen på norsk og engelsk sammen med Lillebjørn Nilsen. Konserten ble også framført av Nilsen under Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012.

PROTEST: Tusenvis av mennesker sang «Barn av regnbuen» sammen med Lillebjørn Nilsen på Youngstorget i 2012. Aksjonen markerer en protest etter at terroristen omtalte sangen som et eksempel på marxistisk indoktrinering av barn.Foto: Heiko Junge / NTB
PROTEST: Tusenvis av mennesker sang «Barn av regnbuen» sammen med Lillebjørn Nilsen på Youngstorget i 2012. Aksjonen markerer en protest etter at terroristen omtalte sangen som et eksempel på marxistisk indoktrinering av barn.Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

Dagbladet har forsøkt å komme i kontakt med Nilsen, uten hell.

Også rapgruppa Karpe ble sentrale i Norges sorgprosess. Gruppa bidro blant annet i Oslo domkirke under minnegudstjenesten med låta «Byduer i bur». I 2012 ga de ut albumet «Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden». På skiva finner man låta «Påfugl», som gruppa framførte på minnekonserten i 2012. Låta var skrevet til ære for dem som tør å være annerledes.

PÅFUGL: Gruppa Karpe opptrådde i Oslo Domkirke under minnekonserten for ofrene etter terrorhandlingene mot Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli. Året etter ga de ut låta «Påfugl» til ære for dem som er annerledes. Foto: Erlend Aas / NTB / POOL
PÅFUGL: Gruppa Karpe opptrådde i Oslo Domkirke under minnekonserten for ofrene etter terrorhandlingene mot Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli. Året etter ga de ut låta «Påfugl» til ære for dem som er annerledes. Foto: Erlend Aas / NTB / POOL Vis mer

Åpnes for publikum

Den nasjonale minnemarkeringen i Oslo Spektrum på tiårsdagen for 22. juli åpnes for publikum.

Hovedsakelig er det etterlatte, overlevende og andre berørte som skal sitte i salen under arrangementet torsdag kveld, men det er nå lagt ut ekstra billetter til andre som ønsker å være til stede, opplyser Statsministerens kontor til NTB.

Markeringen vil bestå av taler, navneopplesning og en rekke kulturelle innslag med blant andre Highasakite, Dagny, Odd Nordstoga med Sol Heilo, og Hkeem.

Kong Harald holder kveldens hovedtale, mens statsminister Erna Solberg (H) og Ap-leder Jonas Gahr Støre er blant de andre talerne. Markeringen direktesendes på NRK1.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer