STORE FORBILDER: Ole Robert Sunde viser i sin siste essaysamling at han som leser har godt gehør for andre forfatteres stilleie. 
FOTO: LARS EIVIND BONES
STORE FORBILDER: Ole Robert Sunde viser i sin siste essaysamling at han som leser har godt gehør for andre forfatteres stilleie. FOTO: LARS EIVIND BONESVis mer

Ole Robert Sunde er på sitt beste når han glemmer nykkene

Sunde uten ende.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

ANMELDELSE: Sola står høyt, papiret er hvitt og setningene er fortsatt like lange, og snirklete, som løftet ut av et ormebol. Det er klart det er lett å la seg blende. Av syntaksen, av ambisjonsnivået, av forbildene — Proust, Joyce og Faulker, «mine husguder», slik Sunde selv betegner dem.

Med bokas tittel, «Verden uten ende» — som er et sitatet fra Joyces «Ulysses», og et refreng gjennom hele essaysamlingen — synes Sunde å framholde forbildenes allmektighet.

«Verden uten ende. Essays» Forfatter: Ole Robert SundeForlag: Gyldendal

Når han dessuten framhever at «semikolonet (...) er Prousts syntaktiske interpunksjon, for ikke å glemme alle kommaene som dukker opp tett i tett», må respekten for de litterære monumentene også leses som et forsvarsskrift for egen setningsoppbygning, all den tid Sunde nødig setter punktum.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn