Ole Staveteig

Gitarhelt med vokale ambisjoner som ikke helt innfrir.

CD:Ole Staveteig er et gitarteknisk fenomen. Han spiller som få andre, noe han bl.a. har vist på plata der han spiller Jimi Hendrix-låter (2003). På coveret til denne plata forklarer han at dette er en slags oppfølger til den plata, snarere enn en ny demonstrasjon av Staveteigs spesielle «tapping»-teknikk, som han har utviklet til perfeksjon.Staveteig synger på de fleste selvkomponerte låtene på dette albumet. Gitarteknikken er mer særegen enn stemmen. Som vokalist er Staveteig mer ordinær. Både på harde sanger og mer smygende og inntrengende låter skaper han et visst trøkk, men det er i gitarsolopartiene og på tre sterke instrumentallåter, en av dem i duett med Terje Rypdal, at han setter sterkest individuelt preg på musikken sin. Som gitarist kan Ole Staveteig nærme seg Hendrix\' poesi, men ikke som sanger/låtskriver.