KORRUPSJON: Statsminister Alexis Tsipras vil ta et oppgjør med oligarkene i Hellas som med sine lange fingre styrer presse og kringkasting og gjennom utbredte vennetjenester skaffer seg feite oppdrag fra statsrådene. Men hittil har krisa og forhandlingene med EU tatt alt av tid og krefter. Foto: AP / Scanpix / Thanassis Stavrakis
KORRUPSJON: Statsminister Alexis Tsipras vil ta et oppgjør med oligarkene i Hellas som med sine lange fingre styrer presse og kringkasting og gjennom utbredte vennetjenester skaffer seg feite oppdrag fra statsrådene. Men hittil har krisa og forhandlingene med EU tatt alt av tid og krefter. Foto: AP / Scanpix / Thanassis StavrakisVis mer

Oligarkenes klamme hånd

Oligarkenes forhold til politikere og media er «mer innfløkte og incestuøse enn mellom guder, halvguder og mennesker i greske myter», skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Da valgforbundet Syriza, med Alexis Tsipras i spissen, kom inn fra ytre venstre og vant valget i Hellas i januar var det for å få en slutt på sparepolitikken fra EU, men også like mye for å få en slutt på vanstyret og korrupsjonen som har ruinert Hellas. Dette henger jo sammen: EU har satt landet under formynderi og tvunget gjennom denne krisepolitikken nettopp fordi den gamle eliten, grådig og overmodig, seilte skuta rett i havsnød.

Den gjengen som nå styrer Hellas kan umulig anklages for korrupsjon. For det første kom de inn utenfra, uten noen forbindelse til eliten. For det andre har de ikke hatt makt lenge nok til å kunne korrumperes. Men de har erfaringene fra å vokse opp i et korrupt samfunn.

Alexis Tripras, den nye statsministeren, har lovt både de greske velgerne og landets långivere å gjennomføre de store reformene i Hellas, dersom långiverne tillater det. «Å angripe systematisk den oligarkiske strukturen i økonomien», lovte Tsipras i Europarlamentet 8. juli. Han vil knekke «kartellene», som gjennom tretti år har delt seg imellom de innbringende offentlige oppdragene. «De styrer media og får fra bankene viktige lån i motsetning til de klassiske entreprenørene. Vi må sette grenser for deres tøylesløse framferd», uttalte han til det tyske magasinet Spiegel i vår.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På det første halvåret har Tsipras ikke fått gjort noe av dette, fordi krise og gjeldsforhandlinger har tatt alt av tid og krefter. Bakvendt nok kan den første statsministeren i Hellas på et halvt århundre som vil ta ondet ved rota, komme til å møte motstand - også i dette - fra EU.

Økonomien i Hellas er drevet av familier. Det er hundretusener av små og mellomstore foretak som driver småhandel, restauranter og pensjonater. Men så har du et titalls familier som driver de store selskapene. De er oligarkene, med et ord fra Aristoteles. De eier gjerne selskaper som er størst i ei næringsgrein, og så eier de gjennom andre og juridisk uavhengige selskaper fjernsynskanaler, radiostasjoner, internettsteder, aviser og magasiner.

Familien Bobolas med gruppa Ellaktor er størst i byggenæringa, håndtering av avfall og drift av motorveier. Det drives av Leonidas Bobolas, eldste sønn av patriarken Georgios. Lillebror Fotis driver forlaget Pegasus, som eier fem aviser, deriblant Ethnos, et dusin magasiner et titalls internettsteder og den største aksjeposten i landets største private fjernsynskanal, Mega. På samme vis driver familien Vardinoyanis med oljeraffinerier, bensinstasjoner, fjernsynskanalen Star og flere radiokanaler og magasiner. Skipsreder-familien Alafouzos eier den innflytelsesrike fjernsynskanalen Skai og den viktigste avisa, Kathimerini.

Skal man stille til valg må man ha et kjent ansikt, og fjernsyn er best. Men journalistene er utsatt for en kraftig sjølsensur, mener Pavlos Eleftheradis, professor i økonomi ved Universitetet i Oxford i Storbritannia. Du må ha en stilltiende avtale om gjensidige vennetjenester med oligarken for å slippe til. Det kalles «diaploki» på gresk og er analysert i bøker og akademiske artikler. På dette viset sikrer oligarkene seg innbringende offentlige oppdrag. Eleftheradis ville stille opp for det nye mellompartiet To Potami (Elva), men han nektet å delta i spillet.

USAs ambassadør oppsummerte dette i en diplomatisk rapport i 2006, som ble offentliggjort av Wikileaks: «Forbindelsene er mer innfløkte og incestuøse enn mellom guder, halvguder og mennesker i greske myter.»

Foran Olympiaden i Athen i 2004 regnet milliarder av euro over oligarkene. Idrettsanlegg, motorveier, en ny hovedflyplass og utvidelser av hovedstadens metro skulle bygges. En god del av den greske gjelda gikk med der.

Den konservative statsministeren Kostas Karamanlis forsøkte i 2005 å innføre en lov som skulle forby oligarkene å samtidig eie media. Etter mye oppstyr i Hellas ble loven stanset av EU. Man kan ikke forby broren til en stor industrieier å eie aviser eller fjernsynskanaler.

Når man snakker med grekere om «diaploki» - vennetjenester - så tar de gjerne fram den gamle flyplassen, Elliniko, som ble nedlagt før Olympiaden. På 6,2 kvadratkilometer skal det bygges ei kjempesvær havn for lystbåter, hoteller, luksus-boliger, kjøpesentre, idrettsanlegg og en park. Tomtas verdi ble anslått til 3 milliarder euro av et statlig rådgivende organ, men solgt for 915 millioner euro til eneste (!) budgiver, selskapet Lamda, som tilhører familien Latsis, sammen med kinesiske Fosun og statssparefondet til Abu Dhabi.

Nå krever EU privatiseringer for 50 milliarder euro. Hvem vil tjene på billigsalget?  

Noe er endret. I folkeavstemninga stemte 61 prosent nei på tross av media, som var mer enn 90 prosent for ja til kravene fra EU. Spørsmålet er om Tsipras og Syriza evner - og får lov til - å rydde opp.