Oljeberget

Jens Stoltenberg har all grunn til å glede seg over at han sa ja til å ha filmskaper Aslaug Holm som flue på veggen i to år.

FILM: Han kommer gjennom lerretet som en kanonkule, med en utstråling man bare har sett hos en politiker som Bill Clinton før. For Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet må «Oljeberget» være, om ikke et helt oljefond, så i alle fall gull verdt.

Et lite stykke Jens

Filmen som sådan har to svakheter. Den er for lang, og den er litt for ufokusert. Aslaug Holm har sagt om denne dokumentarfilmen at hun har villet gi en betraktning av Norge gjennom Stoltenberg. Her ble det mest Jens og minst Norge. Et lite stykke Jens.Men det blir aldri kjedelig. Det klippes effektivt - med nesten overtydelig undertekst - mellom Stortingskorridorer og tomme fiskeforedlingsanlegg i Mehamn, mellom en utslitt Jens som tar seg tre minutter i horisontalen på kontorsofaen, og en strålende Jens i spissen for 1. maitoget i Porsgrunn.En nydelig kontrast er miniportrettet av lille Benedikte i Mehamn som mener hun er født til bli popstjerne og TV-kjendis, akkurat som faren hennes var født til å bli fisker. Hun er den nye generasjonen i et samfunn der livsgrunnlaget er i ferd med å svikte, og Holm kunne ha fokusert skarpere på denne historien på bekostning av andre steder og andre problemstillinger.Benedikte er ikke den eneste som synger i filmen; Jens nynner uavlatelig selv og har gjort det hele livet, ifølge faren Thorvald. Jostein Aksnes og Øyvind Engen som har laget filmmusikken, har grepet poenget og komponert et eget «Jens-Tema» som er gjennomgående og fungerer som en flott lydkulisse når han ikke nynner selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hel ved

Filmen begynner i blitzregnet på valgnatta i fjor, idet det er klart at Jens kan bestige taburetten, og den ender på hans første dag på statsministerens kontor. Der er det ensomt, tror han. Etter å ha sett ham i aksjon gjennom disse to åra, må man betvile akkurat det. Det slående ved Jens Stoltenberg, det som kommer så bra fram i filmen, er hans naturlige kontaktskapende evner. Enten han snakker om gratis p-piller til skoleelever i Elverum, om hjørnesteinsbedrifter til arbeidere i Årdal, roser fiskekakene til en lokal forhandler som ikke tror «de har fesk i kakan\' i Oslo» eller håndhilser på pensjonister -   så tror man at Jens er hel ved. Han feiker ikke.Aslaug Holm er tett på ham. Hun er blant slipsene hans i skapet, er der når han barberer seg, skifter klær i bilen eller depper på kontoret. På ett sted svarer hun ham når han spør rett inn i kamera om blå skjorte er greit for tredje dag på rad. Han slipper henne også over dørterskelen i en ellevill forhandlingsrunde om rovdyrpolitikk - tre ulv mot fire jerv og fem bjørn? - som sauebønder nok vil flekke tenner av. Kunne man ønsket seg en mer kritisk distanse til maktpersonen Stoltenberg. Til det er å svare ja, men det hadde i så fall vært et helt annet prosjekt enn Aslaug Holms. «Oljeberget» har ordinær kinopremiere 27. januar.