Oljefond på avveie

OLJEFONDET: Gjennom oljefondet er Norge med på å finansiere klimaendringer som først og fremst rammer mennesker i fattige land.

Det norske oljefondet er verdt rundt 1500 milliarder kroner. Utbetalt i tjuekroninger trenger man 30 000 vogntog for å flytte alle pengene, hvilket er nok vogntog til å lage en sammenhengende kø fra Bergen til, og faktisk litt forbi, Oslo. Det er imidlertid ikke bare fondets monetære størrelse som veier tungt, det etiske ansvaret ved å forvalte en slik formue er også stort. Faktisk så stort at Norges Bank har ansatt flere filosofer, mens Finansdepartementet har utnevnt et helt etikk-råd.Etter å ha jobbet i halvannet år synes det likevel å være noen steder Etikkrådet ikke har kommet helt i mål. I oljefondets etiske retningslinjer står det at fondet skal «forvaltes slik at det gir god avkastning på lang sikt», men det er lite langsiktig å investere flere titalls milliarder kroner i selskaper som aktivt motarbeider ethvert forsøk på å starte et internasjonalt samarbeid om å kutte klimagassutslippene til et opprettholdbart nivå.

OLJEFONDET HAR investert mer enn 32 milliarder kroner i oljeselskapene ExxonMobil, Royal Dutch Shell, BP, Chevron, ConocoPhillips, Billiton og Total. Felles for alle disse selskapene er at de tjener sine penger på en virksomhet som bidrar til å forsterke den globale oppvarmingen. Nå er det imidlertid ikke alle som er helt enige i akkurat det. Noen mener nemlig at det ikke finnes global oppvarming, og om det så skulle være et termometer her eller der som viser at kloden er varmere, så er det iallfall ikke på grunn av menneskelig aktivitet.Den 18. mai hadde den lille filmsnutten som har fått navnet «We Call It Life» premiere på amerikanske TV-kanaler (du kan se den selv på http://www.cei.org). På det knappe minuttet filmen varer rekker en hyggelig stemme å fortelle at karbondioksid fra fossile brensler ikke er en gift, at det ikke er røyk og at det ikke er forurensing. Derimot er våre samfunn avhengige av disse fossile brenslene som har reddet oss fra hardt fysisk arbeid, hjelper oss å dyrke maten vi trenger og gir oss mulighet til å reise dit vi ønsker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NÅ FINNES DET egentlig ingen politikere eller forskere som sier at karbondioksid er giftig, for problemene med karbondioksid oppstår først når vi får for mye av det på én gang. Jordkloden er ikke i ferd med å bli varmere fordi det plutselig finnes karbondioksid i atmosfæren, men fordi de enorme mengdene karbon vi mennesker henter opp fra bunnen av havene og pumper ut i atmosfæren bidrar til å forvrenge balansen i karbonkretsløpet.Akkurat det sier ikke filmsnutten så mye om. Derimot setter den spørsmålstegn ved den vitenskapelige enigheten om global oppvarming, og spør om hva som vil skje med våre liv dersom politikerne lykkes i å tvinge oss til å redusere bruken av fossile brensler.Filmsnutten, som altså er av den typen som blir sendt i reklamepauser, ble produsert av den amerikanske tenketanken Competitive Enterprise Institute (CEI). Dette instituttet er delvis finansiert av American Petroleum Institute (API), en interesseorganisasjon for oljeselskaper som opererer i USA. I listen over medlemmer i API finner vi en lang rekke av selskaper som også befinner seg i oljefondets portefølje, blant dem ExxonMobil, Royal Dutch Shell, BP, Chevron, ConocoPhillips, Billiton og Total.

DET NORSKE oljefondet har investert mer enn 32 milliarder kroner i selskaper som ikke bare tjener sine penger på en virksomhet som forsterker disse klimaendringene, men også motarbeider myndighetenes forsøk på å redusere den globale oppvarmingen. Det stemmer at det vil være enormt kostbart å slutte å slippe ut klimagasser, men det blir likevel bare småpenger sammenlignet med å flytte all kystnær bebyggelse hundre meter inn i landet.Nå kan man gjerne hevde at koblingen mellom oljeselskapene og filmsnutten er liten og obskur, men den viser at oljeselskapene ikke har tatt inn over seg den rollen de har i spillet om global oppvarming. At de tjener sine penger på en virksomhet som bidrar til å forsterke klimaendringene burde være nok til å innse at også de har en moralsk plikt til å delta i arbeidet med å forske på fornybar energi, men oljeselskapenes ledere synes ikke å forstå katastrofens omfang. Disse selskapene har tjent seg enormt rike på rekordhøye oljepriser, men nøyer seg med å sette av småbeløp til å utvikle alternativer til fossile brensler.

NETTOPP DERFOR lanserer ungdomsbevegelsen Changemaker en kampanje om det norske oljefondets investeringer i klimaverstingselskaper i dag. Vi mener det er uetisk å investere i selskaper som tjener sine penger på en virksomhet som forsterker klimaendringene. Slike investeringer utgjør en uakseptabel risiko for å medvirke til krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, for klimaendringer er en direkte konsekvens av å bruke fossile brensler, og går først og fremst ut over fattige mennesker i fattige land.Allerede i dag merker fattige mennesker konsekvensene av den vestlige verdens oljesmurte luksusliv, og dersom utslippene fortsetter vil det ikke lenger være mulig å bo mange av de stedene mennesker har bodd i årtusener. Mennesker vil bli drevet ut av sine hjem og landsbyer av stigende hav, sterkere stormer, mer tørke og flere flommer. Fruktbart jordbruksland vil bli oversvømt, eller det vil tørke i stykker og bli ørken. Vektorbårne sykdommer som malaria vil kunne spres over større geografiske områder og ramme enda flere mennesker.

MELLOM-AMERIKA HAR allerede blitt rammet av sterkere stormer, India har blitt rammet av ekstreme nedbørsmengder, i Øst-Afrika er det tørke oftere enn det pleide å være og på Kiribati lurer de på hva de skal gjøre når øya deres synker i havet. Derfor må vi gjøre noe med global oppvarming nå. Om ti år er det kanskje for sent.Finansminister Kristin Halvorsen har ansvaret for å forvalte oljeformuen på en etisk forsvarlig måte. Det har hun også uttalt at hun ønsker å gjøre. Derfor utfordrer vi henne til å se nærmere på forbindelsen mellom oljefondets investeringer og urettferdige klimaendringer. Oljeformuen vår bør investeres i selskaper som løser klimaproblemene, ikke skaper dem.