Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Oljefondenes makt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OLJEKRONER: Den amerikanske ambassadør Benson K. Whitney har skapt brudulje i andedammen med sin kritikk av måten selskaper settes på etisk svarteliste og kastes ut av oljefondets portefølje. Debatten reflekterer tilsynekomsten av en ny gruppe maktaktører på den globale scene - de statskontrollerte oljefondene, som utgjør en ny og uutforsket kontaktflate mellom internasjonal finans og politikk. Norge er langt fra det eneste landet med store overskudd i handelsbalansen grunnet høye råvarepriser. Flere land har opprettet statlige oljefond de siste årene, bl.a. Kasakhstan, Aserbajdsjan, Øst-Timor og Russland. For en del av dem er Norge et eksempel til etterfølgelse. I tillegg jobber norske myndigheter selv aktivt for å spre den norske modellen. De fleste av oss er enige i at det er riktig å unngå statlige investeringer i selskaper som begår menneskerettighetsbrudd eller lager masseødeleggelsesvåpen. Det er i takt med Norges selvbilde som vaktbikkje for menneskerettigheter og fredselskende nasjon. Hva er konsekvensene av opphopningen av kapital i statlige oljefond over hele verden? Hvilke verdier, mål og nasjonale selvbilder vil andre land med store eksportinntekter legge til grunn for sine investeringsstrategier? Hvilke politiske og økonomiske konsekvenser vil nye og uforutsigbare agendaer, som ikke er relatert til profitt og markedstenkning, kunne ha?

EN RUSSISK kommentator skrev nylig at «Norge nå er favoritteksempelet til russiske finansfolk, innebefattet den russiske finansministeren Aleksei Kudrin». Russlands stabiliseringsfond var 1. august verdt 1,807 billioner rubler (ca 416 milliarder kr.), lite i oljefondenes sumo-klasse, men mye tatt i betraktning at fondet ble opprettet i 2004 og at Russland er verdens nest største oljeeksportør. Hvilke nasjonale verdier, målsetninger og selvbilde vil styre bruken av det russiske oljefondet, eller hvilket som helst av de andre raskt voksende oljefondene i verden? Under den forrige pristoppen på olje strømmet såkalte «petrodollar» fra de arabiske landene inn i sveitsiske og andre bankkontoer for så å flomme ut som lån til fattige og ofte udemokratiske u-land med manglende økonomisk styring. Disse pengene har spilt en sentral rolle i u-landenes kroniske gjeldskriser de siste 20 år. Dagens petrodollar forvaltes på en mer økonomisk fornuftig måte, men fører derfor også med seg større politisk makt. De nye petrodollarene utgjør internasjonale maktfaktorer vi ikke kjenner konsekvensen av.