Statens pensjonsfond utland (SPU) - i dagligtale «oljefondet» - er med sine 5100 (og raskt voksende …) milliarder verdens suverent største statlige fond, og en av de tyngste aktørene på det globale finansmarkedet. SPUs strategi både finansielt og etisk er viktig både i nåtid og fremtid, også fordi er rekke andre investorer følger de valg SPU foretar. Siden dette er globale investeringer, snakker vi også om globale effekter.

Da Graverutvalget la fram sine anbefalinger for SPUs etiske retningslinjer i 2004, ble to hovedhensyn vektlagt: at SPU skal sikre høy avkastning for kommende generasjoner, og at den norske oljeformuen ikke bør investere i selskaper som er engasjert i grovt uetisk atferd relatert til menneskerettigheter, barnearbeid eller miljø. Måten dette håndheves på i praksis er at Finansdepartementet er eier (på vegne av det norske folk), investeringer foretas av Norges Bank, og vurdering av selskaper for observasjon eller uttrekk foretas av Etikkrådet. Etikkrådet gir imidlertid, som navnet sier, bare råd til Finansdepartementet som har det endelig ord.