Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Oljefunn på Golan er Syria-krigens tikkende bombe

Det er trolig store mengder olje under jorda på de Israel-okkuperte Golan-høydene – et lite omtalt, men viktig aspekt ved krigen som nå pågår i Syria.

Kommentar

Nyheten ble sluppet i november 2015: Amerikanske og israelske oljeeksperter som drev prøveboring etter olje på Golan, hadde gjort mildt sagt oppsiktsvekkende funn. Området har «et potensiale på milliarder av fat», fortalte sjefgeolog Yuval Bartov i det amerikansk-baserte oljeselskapet Genie Energy. Det er Afek Oil and Gas, et datterselskap av Genie Energy, som har stått for prøveboringen.

Siden har det vært relativt stille om saken, men den dukker opp i mediene innimellom. For disse funnene kan bli avgjørende når det nye syriakartet skal tegnes.

De tolv hundre kvadratkilometer store Golanhøydene, som tilhører Syria, har vært okkupert av Israel siden Seksdagerskrigen i 1967. Den gang som nå hadde området svært strategisk viktig betydning. I 1981 ble Golan reelt, men ikke formelt annektert av Israel. Rett før årtusenskiftet var syriske og israelske forhandlere ganske nær en fredsavtale som kunne ha ført til at Golan ble tilbakeført til Syria, men uenighet om et stykke land ved bredden av Genesaretsjøen førte til at forhandlingene brøt sammen.

Og så kom de lovende resultatene fra oljeboringen.

Enkelte spekulerer i at man kan snakke om oljeforekomster av saudiarabiske dimensjoner. Men det finns også en del skeptikere. Mange frykter for miljøet. Noen eksperter peker også på at oljen befinner seg i et tidligere vulkansk område, noe som kan vanskeliggjøre boring.

Men både israelere og syrere vet hvilke rikdommer som kan skjule seg i dette området, der det nå bor jødiske bosettere og syrisk lokalbefolkning, de fleste drusere. Rett nedenfor Golan, på østlig side, har syriske militante islamister en av sine få gjenværende bastioner. Foreløpig har både Assad-regimet og israelske myndigheter felles interesser i å få disse islamistene fjernet, men Israel har ei rød linje: Iranske revolusjonsgardister får ikke lov til å etablere seg her. Det har først og fremst med israelsk sikkerhet å gjøre, men trolig også med de skjulte oljeressursene på Golan. For de ønsker mange å få kloa i.

Når Israels statsminister Benjamin Netanyahu vil ha støtte fra USAs president Donald Trump for å sikre et framtidig Golan som en folkerettslig del av Israel, har dette klart med oljen å gjøre. Dette er et område israelerne mer enn noensinne er interessert i å beholde. Derfor er det også viktig at et framtidig Syria blir så svakt fundamentert som mulig, både territorielt, militært og økonomisk.

Foreløpig vet israelerne at aktiv oljeutvinning på Golan vil føre til et internasjonalt ramaskrik, så lenge området av utenverdenen rent folkerettslig blir sett på som okkupert. Det er også en av årsakene til at dette er et tema det ikke snakkes mye om. Men det gjelder å posisjonere seg – og det gjør Israel ved sin deltakelse i syriakrigen. Dette dreier seg om mer enn bare kampen mot IS, militant islamisme og Bashar Assads diktatur. I kampen om å få beholde Golan vil trolig Israel få full støtte fra USA, både som en sikkerhetspolitisk buffer og som en mulig framtidig pengebinge for israelerne. Og det er Israels ihuga støttespillere i USA som har drevet oljeboring på Golan. Genie Energy er ikke noe stort oljeselskap, men blant de største investorene og viktigste rådgiverne er folk som tidligere visepresident Dick Cheney, mediemogul Rupert Murdoch og tidligere CIA-sjef James Woolsey. Direktør for Genie Energys datterselskap i Israel er Efraim «Effi» Eitam, en tidligere brigadegeneral og nasjonalreligiøs politiker.

Sjøl om Syria helt siden 1967 har hatt mål om å gjenerobre Golan, enten på slagmarken eller ved forhandlingsbordet, gjør naturligvis oljereservene denne saken enda viktigere. Men president Bashar Assad er i dag ikke i posisjon til å stå opp mot Israel. Det håper han imidlertid å bli i framtida ved hjelp av Russland og Iran.

Som om ikke Syria-konflikten er vanskelig nok fra før, gjør de latente oljerikdommene på Golan saken enda mer komplisert. Og det er ikke bare på Golan et framtidig slag om naturressurser kan stå. I havområdene utenfor Israel og Libanon befinner det seg også en tidsinnstilt bombe av hydrokarboner.

I 2009 ble det oppdaget store gassforekomster i det såkalte Levantbassenget i Middelhavet, i israelsk, libanesisk, syrisk og kypriotisk territorialfarvann. På Kypros har dette ført til en konflikt mellom tyrkiskkypriotene og den tyrkiske okkupasjonsmakten i nord og den greskkypriotiske regjeringen i sør. Her ligger kimen til en framtidig storkonflikt. Men mer nærliggende er kampen mellom israelske og libanesiske myndigheter. Det er ingen enighet mellom Israel og Libanon om hvor havgrensene skal trekkes i et 860 kvadratkilometer stort område. Israelske myndigheter ble derfor rasende da Libanon i desember i fjor utlyste anbud på olje- og gassleting i en av blokkene der. Her er vestlige oljeselskaper involvert. Israels forsvarsminister Avigdor Lieberman kalte Libanons avgjørelse «en provokasjon», mens den libanesiske Hizbollah-militsen truet med å slå tilbake mot ethvert israelsk anslag mot libanesisk gass- og oljeutvinning i dette området.

Når vi vet at Hizbollah er en av Syrias beste allierte i den pågående krigen og at Israel neppe vil gi ved dørene i en konflikt med Libanon heller, er det bare å forberede seg på nye konflikter i denne urolige delen av Midtøsten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook