Oljens forbannelse

PETROLEUMSFOND: Gjennom vår forvaltning av oljefondet bidrar vi til industrivekst i utlandet, mens norsk industri forfaller.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Bekymringene omkring oljeformuen er tre. For det første kan Norge uansvarlig sløse bort formuen på ting som ikke skaper verdier på sikt. For det andre kan bruken skape press i økonomien som fører til inflasjon og/eller høyere renter (dette er i bunn og grunn samme argument). For det tredje kan særinteresser «få et sugerør inn» i vår felles formue og berike seg på fellesskapets bekostning. Alle disse bekymringene er legitime. Da gullet og sølvet fra Amerika flommet inn til Spania på 1500-tallet skjedde det alt sammen: Staten brukte så meget penger, spesielt på dyre kriger, at allerede da gullstrømmet toppet seg var landet i dyp gjeld til utenlandske banker. Det er også fascinerende å følge hvorledes en flodbølge av inflasjon spredte seg i Europa over mange år, som en tsunami i sakte film med episentrum i Spania. De næringene som satt med den politiske makten, jordeierne, tjente grovt ved å sørge for at Spania hadde monopol på å levere høyt etterspurte varer som olivenolje og vin til de spanske koloniene.

FOR AT DETTE ikke skal skje også i Norge er medisinen at oljeformuen i hovedsak må investeres i finanssparing i utlandet. Til tross for enigheten om faremomentene, er det mitt syn at den medisinen vi foreskrives på sikt vil ødelegge norsk økonomi på samme måte som Spanias økonomi ble ødelagt: gjennom avindustrialisering, en prosess som i dag også innebærer tap av den kunnskapsintensive tjenestesektoren som oppstår i symbiose med industrien. I århundrene som fulgte etter gullflommen beskriver datidens økonomer hvorledes den Spanske industrien - som på mange områder, fra Toledos jern og stål til Barcelonas silke, hadde vært verdensledende - døde ut. Nøkkelen til å forstå dette ligger ikke i pengebruken og privilegiene i seg selv, men i å forstå hvem som fikk privilegiene og hva pengene ble investert i . Etterspørsel etter olje og vin økte eksplosivt, mens på tilbudssiden tok det lang tid å øke produksjonen. I tillegg fikk man landbrukets avtagende avkastning, de beste områdene var dyrket først og produktiviteten sank. Pengebruken og prisøkningen på «dagligvarene» olje og vin drev det generelle prisnivået opp drastisk, og spansk industri mistet evnen til å konkurrere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer