Oljens råskap

Nordmann, dette er ditt liv! Oljens historie.

BOK: Det ville ikke vært noen stor urimelighet, hevder fortelleren i Jan Kjærstads roman «Forføreren», om alle nordmenn fant plass til en byste av Jens Evensen i stua. Evensen var, som kjent, sentral da Norge på midten av sekstitallet forhandlet seg fram til det såkalte midtlinjeprinsippet. Resten er historie - flaksens historie. Det handler om å trekke vinnerloddet i geologiens store lotteri, det handler om olje.Ved siden av Evensen-bysten, tør jeg foreslå, burde flest mulig nordmenn finne plass til Sonia Shahs bok om oljens historie, «Crude».

Verdikamp

Meningene er delte. Er oljen en gudegave? Eller er den djevelens avføring, slik en av grunnleggerne av OPEC, Juan Péres Alfonzo, en gang uttrykte det?For å finne ut, går Shah grundig til verks. Hun begynner like godt med oljens fødsel. Men etter de første millioner års viderverdigheter, konsentrerer hun seg om kampen for å kontrollere oljens verdier, de mest dramatiske øyeblikk i dens nyere historie og dens effekt på miljøet. Dermed handler «Crude» om bilens triumf over trikken, om Exxon Valdez i Alaska, om Shell i Nigeria, om drivhuseffekten, samt om gode og dårlige alternativer til denne svarte smørja.«Crude» er en imponerende liten bok, elegant og sober i stilen. Shahs ambisjon om å utfordre oljeøkonomien blir snart tydelig, men hun gir sine polemiske hensikter lavmælt form. Tålmodig legger hun fram indisium etter indisium, argument på argument. Det virker både redelig, overbevisende og totalt sett overveldende.

Sultne oppkjøp

Men kan det virkelig stemme at krigen i Irak først skal ha blitt kalt Operation Iraqi Liberation, forkortet OIL? Det er for vondt til å være sant. Olje og krig hører i alle fall sammen. De amerikanske styrkene som gikk til angrep på Saddam, svidde av to millioner fat olje pr. uke. Da kan man trenge påfyll.Ifølge Shah handler en sjettedel av den globale økonomien om å utvinne olje. Hun beskriver en internasjonal oljeindustri bygd etter en særegen amerikansk modell, slik John D. Rockefeller utviklet den, basert på sultne oppkjøp og utvidelser, kontroll og hensynsløshet. Uten de helt store vyer - utover ideen om å tjene mest mulig penger.Og historien om oljen er selvfølgelig historien om bilens triumf. Fortellingen om hvordan amerikansk olje- og bilindustri gikk sammen om å kvele landets kollektivtrafikk, er et av de vakreste kapitler i det frie markeds historie.Verden er gått av hengslene; da hjelper det ikke at hengslene er godt oljet. For å si det med vårt eget, halvstatlige foretak: «Statoil - forandrer hverdagen».

Varmere samfunn

Oljen har skapt atskillige forandringer, blant annet klimaforandringer. Shah lister opp indisiene for drivhuseffekten, peker på den store vitenskapelige konsensus bak det internasjonale klimapanelet og vurderer de alternative forklaringsmodellene. Dessuten kartlegger hun de tette forbindelsene mellom ledende talsmenn for den vitenskapelige revisjonismen og en oljeindustri som har kjøpt opp hele universitetsmiljøer.Det handler om verdier. Og det handler om et varmere samfunn. Hva skal vi med KrF når vi har oljen?Vi lever i en nærsynthetens sivilisasjon. Vi tror vi er hi-tech, samtidig som vi lever i karbonbaserte økonomier. Shah er hard mot de harde. Og særlig får hennes hjemland USAs utrolige uansvarlighet gjennomgå.Men også petrolivet har en ende. Shah peker på prognosene industrien ikke vil høre, at toppen alt kan være nådd, at vi er inne i begynnelsen på oljeeventyrets slutt. For øyeblikket forbruker vi råolje omtrent ett hundre tusen ganger raskere enn naturen klarer å fornye den. Rått, altså, muligens med den tilleggsbetydning av «vulgært» som ligger i bokas engelske tittel.Shah drister seg til å foreslå at vi må tilpasse oss nye livsformer. Samfunn basert på fornybare energier vil kanskje være mindre prangende, og de vil vokse saktere, men til gjengjeld kan de være mer bærekraftige, de kan rett og slett komme til å vare.

Merkeriving

Men nå går det vel meget bedre? BP har jo fått fin, ny logo som ser ut som en grønn, gul og hvit sol, med gode assosiasjoner til varme og miljø. Og deres nye slogan er «Beyond Petroleum».Men Shah river ned oljeselskapenes merkebygging. Og hun viser hulheten i oljeselskapenes nyfunne retorikk om fornybare ressurser. De pengene som brukes på å utvikle fornybar energi, er ørsmå sammenliknet med hva oljeindustrien anvender på forskning på videre olje- og gassutvinning, eksempelvis tre milliarder dollar årlig bare i Amerika. Helt malapropos, selvsagt: Snøhvit er vel et fint navn på et oljefelt?

Lite om Norge

Det er de multinasjonale selskapene som får gjennomgå i «Crude», samt den verdensordning disse så aktivt arbeider for å opprettholde. Følgelig får Norge relativt liten oppmerksomhet. Men det hendte også her. Vår egen nyere historie og utvikling kan knapt skilles fra oljens historie. Shah gir ubehagelige perspektiver på hva dette innebærer.For at det skal bli olje, må alt klaffe. Og det har det som kjent gjort på våre kanter. I hvilken grad har så vi griseheldige et ansvar for oljens skadevirkninger, og for at den brukes opp? Helt konkret: hvor stor del av oljefondet bør gå til forskning på fornybar energi, til glede for kommende generasjoner? Tenk på et tall!