Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Oljeselskaper rullet i egen tjære

Framtida til verdens største oljeselskaper kan raskt bli langt dystrere dersom New York vinner fram med sitt historiske klimasøksmål.

VIL HA STRAFF: Klimaaktivister protesterer utenfor rettsbygningen i New York hvor Exxon Mobil sitter saksøkt for å ha bedratt sine egne aksjonærer. Foto: Angela Weiss / AFP
VIL HA STRAFF: Klimaaktivister protesterer utenfor rettsbygningen i New York hvor Exxon Mobil sitter saksøkt for å ha bedratt sine egne aksjonærer. Foto: Angela Weiss / AFP Vis mer
Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Verdens største olje- og gasselskap, Exxon Mobil, skal ha løyet i årevis til sine egne aksjonærer om kostnadene og konsekvensene av klimaendringer. Det hevder justisministeren i New York i et historisk bedragerisøksmål.

Da rettssaken startet i slutten av oktober, møtte rundt 50 demonstranter opp utenfor rettsbygningen med en tydelig beskjed. De mener Exxon Mobil har visst om farene ved klimaendringene mye lengre enn det de har innrømmet, og at de nå må betale en høy pris for å ha villedet offentligheten. Men søksmålet mot Exxon Mobil handler ikke om hvorvidt klimaendringene er reelle eller menneskeskapte. Det handler heller ikke om at selskapet i årevis forsøkte å dekke over dette. Problemet er, ifølge søksmålet, at Exxon Mobil skal ha blåst opp verdien av sine egne klimaødeleggende prosjekter.

Saken strekker seg tilbake til 2015. Da avslørte Los Angeles Times og Inside Climate News at Exxon Mobils forskere i lang tid hadde konkludert med at klimaendringer var menneskeskapte og en alvorlig trussel mot framtida. Samtidig hadde selskapet offentlig gjort alt de kunne for å skape tvil om fenomenet. Blant annet finansierte de organisasjoner som drev med klimafornekting fram til midten av 2000-tallet. Nå har Exxon snudd offentlig, og erkjenner klimaendringene.

Etter 2015 tok etterforskningen en ny vending. Exxon Mobil skal gjennom mange år ha operert med to ulike eksterne og interne beregninger av kostnadene ved klimareguleringer. Slik skal de, ifølge anklagen, ha bygd en falsk fasade og overbevist aksjonærene om at de potensielle kostnadene ved klimareguleringer var langt lavere enn det deres egne beregninger faktisk viste. Dermed framsto selskapets prosjekter som langt mer attraktive enn de faktisk var.

Blant prosjektene som skal ha nytt godt av dette, er den særdeles klimaødeleggende utvinningen av tjæresand i Canada. Ifølge anklagene, ble dette prosjektet langt mer populært da Exxon-ledelsen besluttet å prise karbonutslipp til 24 dollar per tonn i mange tiår framover. Dette til tross for at selskapets egne anslag tilsa at prisen egentlig ville stige til 80 dollar i 2040. Samlet kan Exxon Mobils handlinger ha kostet aksjonærene mellom 476 millioner og 1,6 milliarder dollar (mellom 4,4 og 14,7 milliarder kroner), ifølge New York Times.

Selv avviser Exxon Mobil at de har gjort noe galt. De erkjenner at de har opptrådt med to ulike beregninger av kostnadene ved klimareguleringer. Men påstår de var åpne med investorene om dette. Selskapets advokat hevdet også i retten at hele søksmålet er en politisk motivert konspirasjon fra en demokratisk justisminister støttet av klimaaktivister. Selv om dette åpenbart blir avvist av myndighetene, er klima og oljebransjens posisjon et stort politisk stridstema i USA. Blant vitnene i rettssaken er for eksempel Rex Tillerson. Han gikk av som Exxon-toppsjef for å bli Donald Trumps utenriksminister.

Bare dager etter at rettssaken startet, vitnet også to tidligere Exxon-forskere i Kongressen. På spørsmål fra demokraten Alexandria Ocasio-Cortez (AOC) fortalte de om hvordan selskapet allerede tidlig på 1980-tallet hadde forskning som viste hvor alvorlige de menneskeskapte klimaendringene ville bli. I dag advarer de aller fleste forskere også om at mer ekstremvær vil føre til en rekke kriser som vil presse millioner ut i fattigdom. AOC og mange demokrater kjemper derfor for en radikal «Green New Deal». Trump og hans bakstreverske republikanere kaller på sin side klimaendringer en «bløff» og har satt i gang prosessen med å trekke USA ut av Parisavtalen. De vil også fjerne en haug med restriksjoner for olje- og kullindustrien. Slik befinner USA seg midt i en brytningstid hvor klimabevisstheten øker dramatisk.

Omsider blir oljebransjen stilt rettslig og politisk til ansvar for tiår med klimautslipp og forsøk på å dekke over ødeleggelsene. Utfallet av rettssaken i New York vil få store konsekvenser for de andre klimasakene som er på vei. Mer enn et dusin lokal- og delstatsmyndigheter har saksøkt Exxon og andre energiselskaper. De krever blant annet erstatning for å dekke skadene økt havnivå og ekstremvær medfører. Dersom myndighetene har rett i sine anklager mot Exxon Mobil, kan det påståtte bedrageriet ha fungert som en tung bremsekloss for en grønn omstilling i årevis. Det kan forandre seg dramatisk dersom oljebransjen blir rullet i sin egen tjære.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media