KOMMENTARER

Oljesølet i norsk politikk

Hvor slutter staten, og hvor begynner oljebransjen?

SAMVIRKE: Administerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass, er en av mange topp-politikere i Norge som har beveget seg mellom politikken og oljebransjen. Foto: NTB Scanpix
SAMVIRKE: Administerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass, er en av mange topp-politikere i Norge som har beveget seg mellom politikken og oljebransjen. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

En ny bok, «De beste intensjoner - Oljelandet i klimakampen», trekker opp det sølete forholdet mellom oljebransjen, byråkratiet og norske politikere. Med et imponerende grundig kildearbeid i bunn, tar Anne Karin Sæther for seg hvordan norsk klimapolitikk gradvis er blitt tilpasset oljebransjens interesser.

Lenge så det pent ut. Et moderat tempo i petroleumsvirksomheten ville ikke reise større miljøutfordringer enn at de kunne håndteres på en tilfredsstillende måte, het det i en Stortingsmelding i 1973. Gro Harlem Brundtland ble hele verdens miljøvernminister da hun ledet FN-utvalget som i 1987 lanserte begrepet «bærekraftig utvikling». I den sto det blant annet at verden måtte halvere sitt forbruk av fossile brensler i løpet av de neste 30-40 årene. 30 år seinere kjenner vi fasiten: utslippene er nær fordoblet.

De gode nyhetene fortsatte å strømme på. Brundtland-regjeringen la i 1989 fram «stabiliseringsmålet», som Stortinget atpåtil skjerpet inn: Norske CO2-utslipp skulle stabiliseres på 1989-nivå.

Da var det som om en alarm gikk av. Stortingsvedtaket ville innebære at det ble umulig å utvide aktiviteten på norsk sokkel. Boka skildrer hvordan en lobbykampanje fra oljebransjen endte med at Stortinget snudde. Nå ble et internasjonal kvotemarked for CO2-utslipp Norges foretrukne klimapolitiske spor. Slik det langt på vei er fremdeles.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer