Olsen har en bønn

Knirket er borte fra Norges Banks årstale. Men innholdet er gjenkjennelig, skriver Stein Aabø.

KRAFTIGERE BREMSER: Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha bedre verktøy for å stagge banker og husholdninger som blir for ivrige i lånemarkedet. Foto: Thomas Winje Øijord / Scanpix
KRAFTIGERE BREMSER: Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha bedre verktøy for å stagge banker og husholdninger som blir for ivrige i lånemarkedet. Foto: Thomas Winje Øijord / ScanpixVis mer

Tilfeldighetene ville at Statistisk Sentralbyrå la fram sine økonomiske prognoser på samme dag som Norges Banks nye sjef og tidligere sjef i SSB, Øystein Olsen, holdt sin første årstale for Norges maktelite. To nye toppsjefer fikk dermed sin ilddåp. Den nye sjefen i SSB heter Hans Henrik Scheel og kommer fra Finansdepartementet.

Selv om begge institusjoner driver med prognoser og spår om framtida, fikk vi ettertrykkelig illustrert forskjellen på dem. Olsens gamle arbeidsplass legger fram tall for hvordan man tror ting skal gå. I sin nye rolle legger Olsen vekten på hvordan det helst bør gå. Ikke uventet er det et betydelig samsvar. Fagmiljøene er i slekt. De er tallknusere, makroøkonomer og skuer vidt og bredt.

Men for å holde oss til Olsen i denne omgang. Han framfører en bønn til banker, politikere og folk. Han mener renta bør opp for å bremse nordmenns låneiver. Han mener at Norges Bank og Finanstilsynet skal holde banker og finansinstitusjoner litt fastere i ørene når utlånsiveren tar overhånd. For mens noen av aktørene i norsk økonomi er svært disiplinerte, er ikke alle det.

Regjeringen følger den mye omtalte handlingsregelen for bruk av oljeformuen ganske slavisk. Partene i arbeidslivet forhandler fram moderate lønnsoppgjør. Norges Bank har sitt faste inflasjonsmål. Men husholdninger og banker er ikke like målstyrte. Bankkundene ser en bolig de liker, regner etter hva det koster å låne det de mangler, får lån og smil og nedbetalingsplan i banken. Begge parter er glade. Sannsynlig vil verdien av boligen stige, og lønna også, slik at lånet ikke blir så vanskelig å betjene, forutsatt at alt går bra.

Men alt går ikke bra til enhver tid. Derfor trengs det mer effektive bremser enn dem myndighetene hadde før finanskrisa. Det er slike Olsen har i tankene. Krav om mer og bedre bufferkapital i bankene, særlig når låneveksten er høy. Myndighetene må også kunne gi pålegg om at bankene begrenser utlånene i forhold til panteverdien. I tillegg vil Olsen at myndighetene skal kunne avvikle banker på en ryddig måte.

I løpet av fem-seks år skal nye internasjonale regler i tråd med dette være på plass. Men lenge før den tid skal rentenivået i Norge opp. Ifølge Statistisk Sentralbyrå kan bankenes utlånsrente allerede i 2014 være på sju prosent. Da blir lånet på to millioner kroner veldig mye dyrere å betjene. De fleste vil nok klare sine forpliktelser, men en slik renteøkning kan gå ut over andre deler av økonomien. Men det tenker ikke de enkelte lånekunder og banker over i gjerningsøyeblikket.

Både banker og husholdninger har vennet seg til at staten kommer og redder dem hvis de får trøbbel. Som Olsen uttrykte norske bankers logikk i går: «Går det bra, beholder de (bankene) gevinsten. Går det galt, regner de med at fellesskapet tar en del av regningen».

Det var det som skjedde under finanskrisa. Staten ga bankene hjelp og garantier, holdt hjulene i gang og pøste midler inn i systemet for å dempe virkningene av krisa. Noe av det samme skjedde i Eurolandene og i USA. Men der har de ikke hatt penger på bok. Bare en gigantisk statsgjeld som ble enda større og nå fører til tøffe innsparingsprogrammer, lønnsfrys og lønnskutt og budsjettkutt.

Selv om de fleste nordmenn kom fra krisa med skrekken, og fikk mer penger mellom hendene på grunn av lavere renter, er norske husholdninger blant de mest forgjeldede i Europa. Stigende gjeld og økende boligpriser blir en usunn karusell. For med høyere formuesverdi på boligen, kan vi låne til ny bil og båt i tillegg. Amerikanerne gjorde det i en sånn grad at alt gikk galt i 2008.

Det norske folks atferd er ikke lett å regulere. Olsen klarer det ikke alene, med bare renta som verktøy. Han må ha hjelp. Ikke minst fra politikerne som han mener bør bruke oljeformuen litt mer fornuftig. Hjelp fikk han i går fra sin etterfølger i SSB, herr Scheel, som på sin pressekonferanse tok til orde for å justere handlingsregelen for bruk av oljeformuen. Basert på erfaringene burde politikerne definere avkastningen av oljeformuen til 3 prosent, og ikke 4 prosent. Det ville i år innebære at politikerne bare vil kunne bruke 90 og ikke 120 milliarder kroner hvis oljeformuen er på 3000 milliarder kroner.

Men hva vil folk flest si til det? Det vil bety kutt (eller lavere vekst) i offentlige budsjetter. Mange gode formål måtte tilgodeses med mindre. Politikerne måtte ha svelget noen flere valgløfter. Og foran to viktige valg, et kommunevalg og et stortingsvalg, er neppe budsjettkutt det første politiske rivaler tenker på.