OGSÅ MENN RAMMET: Arild Stokkan-Grande (Ap), Andre Oktay Dahl og Jørgen Lorentzen forteller at også menn blir kalt ufine ting. Foto: Sigurd Fandango / Siv Johanne Seglem / Berit Roald / NTB Scanpix
OGSÅ MENN RAMMET: Arild Stokkan-Grande (Ap), Andre Oktay Dahl og Jørgen Lorentzen forteller at også menn blir kalt ufine ting. Foto: Sigurd Fandango / Siv Johanne Seglem / Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

«Ølvom», «krans», «måne» «pubisbart», «mannepupper», «piperensere» og «rakettpenis»

Også menn kalles stygge ord.

(Dagbladet): Fredag skrev journalist og forfatter Marta Breen kommentar i Dagsavisen der hun tar et oppgjør med en rekke nyord som omhandler kvinnekroppen på en lite flatterende måte.

Og i dag slo VG opp saken, og viste til ord som «camel toe», «bollemus», «kalkunhals» og «grevinneheng».

Men det er ikke bare kvinnekroppen som omtales i ufine ordlag

«Ølvom» Da programleder for Språkteigen på P2, Ann Jones, tidligere i dag spurte lytterne sine på Facebook og Twitter, kom det rasende inn forslag på negative ord som beskriver mannekroppen.

- For eksempel er det en som foreslår «ølvom». Det er jo et ord som har eksistert lenge. Og «kulemage» er godt kjent. «Måne» og «krans» viser til hva som foregår oppå hodet. Og «pubisbart» er ikke akkurat flatterende å ha under nesen, sier Jones til Dagbladet, og fortsetter:

- «Mannepupper» vil gutta helst ikke ha. Og «fuglebryst» blir det motsatte igjen. «Piperensere», det tenker jeg er tynne bein. Men alle disse ordene oppfatter jeg at har eksistert en stund, sier hun, og viser til kommentarene.

Hun sier at en innsender påpeker at ordene som omhandler mannekroppen ofte handler om fett.

- Det er en som skiller seg litt ut - «rakettpenis». Når jeg leser det må jeg innrømme at jeg sitter igjen som et spørsmålstegn, sier hun, og ler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Språkbruk Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen sier både kvinner og menn er sårbare overfor kritiske ord - bare i forskjellige kategorier.

- Menns oppgave er å være arbeidsomme, de skal prestere og være dugelige. Menn er sårbare for å ikke kunne noe eller ikke prestere, sier Lorentzen, og bruker ord som «latsabb» og «udugelig» som eksempler.

Han mener at debatten om nedsettende språkbruk rundt kroppsdeler gjelder primært kvinner, for skjønnhet står ikke like sentralt i fokus hos menn enn hos kvinner.

- Dette er koblet til at kvinnene skal representere skjønnheten i verden. Om noe ses på som utenfor normalen ifølge noen normer, dukker det da opp forskjellige varianter av det uskjønne og blir gjentatt i språket, sier han.

Stygge uttrykk Spesialrådgiver i Gambit og tidligere Høyre-politiker, Andre Oktay Dahl, var i mange år som politiker svært opptatt av kvinners rettigheter. Han sier det er åpenbart at problematikken gjelder i større grad for kvinner enn for menn.

- Vi var samlet en vennegjeng for noen år siden og gikk gjennom alfabetet og samlet stygge uttrykk om kvinner og menn. Lista for kvinner var mye lengre. Det er negative ord for menn også, men ikke like mange, sier han, og legger til:

- Er du homofil mann derimot er det mange som bruker uttrykk som gjerne minner om de en bruker om kvinner. Man er liksom ikke mann nok. Og noe av det verste heterofile menn kan bli beskyldt for er å være for feminine. Man kan bruke kvinneuttrykk på menn når man mener de ikke er gode nok. I det ligger det også at kvinnelige egenskaper er underordnete.

Oktay Dahl presiserer samtidig at en del av den samme problematikken også gjelder menn. Han var gjennom sin politikerkarriere en av pådriverne for en handlingsplan om spiseforstyrrelser for menn.

- Det er en del utfordringer også menn har, men ikke vil snakke om fordi de føler det er monopolisert av kvinner. Ting som prostitusjon, spiseforstyrrelser eller overgrep tenker mange at per definisjon er kvinneproblemer, sier Oktay Dahl.

Hengepung - Det er påfallende at det ofte brukes negative karakteristikker av kvinnekroppen, sier tidligere leder for Mannspanelet og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Arild Grande.

Han sier han er bekymra for den økende seksualiseringa blant barn og unge, og at det stadig blir mer fokus på kropp, både blant jenter og gutter.

For jenter sterkt fokus på kropp og klær, og for gutter er det et press om å ha store muskler og være tøff. Det er klart at det idealet er uoppnåelig, så det er nok mange som føler de ikke strekker til. Det bør gjøre oss bekymra, sier han.

Grande presiserer at han særlig tror problematikken rammer unge kvinner.

-Jeg vil ta til orde for at menn i debatten løfter fram det positive vi tenker om våre kvinner. Det gjelder våre søstre, mødre og kjærester, og vi menn må også ta ansvar og si at vi vil hylle kvinnekroppen, sier han.

Han sier han tror mye av trakasseringen kvinner utsettes for kommer når de tar ordet offentlig og markerer seg, for eksempel på arbeidsplassen, skolen eller i en organisasjon.

- Det blir mye oftere fokus på utseende enn hos menn, noe som ikke har noe å gjøre med hvorfor de fikk en posisjon. Jeg tror mange kvinner opplever et fokus på utseende framfor sine gode kvaliteter. Det er veldig beklagelig, og er et likestillingsproblem som særlig rammer kvinner.

- Gjelder ikke problematikken også menn?

- Selvfølgelig, men jeg tror ikke å bli kalt hengepung rammer like hardt som når noen påstår at en kvinne har oppnådd en posisjon på grunn av utseende.

STARTA DEBATT: Forfatter og journalist Marta Breen tar i dagens VG et oppgjør med nedsettende ord som beskriver kvinnekroppen. Foto: Lars Eivind Bones
STARTA DEBATT: Forfatter og journalist Marta Breen tar i dagens VG et oppgjør med nedsettende ord som beskriver kvinnekroppen. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer