SAMMEN I OL: Sør-Koreas president Moon Jae-in sammen med sin nord-koreanske kollega Kim Jong-un fra en demonstrasjon i den sør-koreanske hovedstaden Seoul. Foto: AP / NTB Scanpix
SAMMEN I OL: Sør-Koreas president Moon Jae-in sammen med sin nord-koreanske kollega Kim Jong-un fra en demonstrasjon i den sør-koreanske hovedstaden Seoul. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Konflikten i Korea

Olympisk fred er ikke evig

De mildere vindene og mer forsonende tonene mellom Nord- og Sør-Korea, vil trolig gjøre OL neste måned til et mer harmonisk arrangement.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Det er en gammel olympisk dyd fra antikkens dager at det hersker fred så lenge de olympiske lekene varer. Det er derfor noe umusikalsk i at USAs og Sør-Koreas allierte fra mer enn 60 år siden i disse dager møtes i Vancouver for å diskutere hvordan de kan «stramme» sanksjonene mot Nord-Korea ytterligere. Møtet kommer etter de positive tonene som har kommet siden nyttår, om at Sør-Korea og USA utsetter den planlagte militærøvelsen til i hvert fall etter lekene, og at Nord-Korea deltar i lekene i Pyeongchang i sør neste måned. Sør- og Nord-Korea gjenopptar også den militære kontakten for å hindre misforståelser i en mer enn 60 år gammel konflikt, der partene teknisk sett fortsatt er i krig.

Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov kalte møtet i Vancouver for «destruktivt» på sin årlige pressekonferanse i Moskva mandag, og pekte på at verken Kina og Russland var invitert til å være med. Den russiske utenriksministerens poeng er ganske opplagt. De eneste land som er i en slags naturlig og historisk dialog med Nord-Korea, er nettopp Kina og Russland. Det gjør at Nord-Korea ikke er helt på jordet når de sier at møtet i Vancouver minner om Den kalde krigen. Hva er de diplomatiske ambisjonene med møtet hvis ikke Kina og Russland er med? Er det å gi styrke til president Trumps strategi i Nord-Korea, hva nå enn den måtte være?

USAs fremste interesse - særlig uttrykt i Trumps tid - overfor Nord-Korea, er å hindre at raketter med atomstridshoder kan nå mål i USA. Men det er allerede et tapt slag, hvis vi skal tro ekspertenes tolkninger av den siste prøvesprengingen og de siste rakettutskytingene fra Nord-Korea i fjor høst. Likevel så holder USA på sin posisjon om at hele atomvåpenprogrammet skal skrotes, for i det hele tatt å snakke med Nord-Korea om noe som helst. Nord-Korea skal sanksjoneres i senk, og Trump har klaget - riktignok, så langt i forsiktige ordelag - om at Kina og Russland ikke gjør nok for å nå dette målet.

Kina er Nord-Koreas definitivt største handelspartner, som står for opptil 80 prosent av handelen med landet. Og selv om Kina også stemte for de tøffe sanksjonene i september i fjor, så vil de ikke at Nord-Korea skal sanksjoneres i senk. Det vil heller ikke Russland, som ifølge rapporter skal ha forsynt Nord-Korea med olje, både med å tanke nord-koreanske båter til havs, og ved å ha latt det strømme olje over grensa mellom de to land.

Sør-Koreas utgangspunkt er annerledes enn USAs. Deres altoverskyggende interesse er at det ikke skal bryte ut krig - og særlig kjernefysisk krig - på Den koreanske halvøya. Ifølge beregninger vil en konvensjonell krig kunne drepe 20 000 sørkoreanere hver dag. Mens en kjernefysisk krig vil drepe minst en million sør-koreanere i et første angrep. Derfor er Sør-Korea ambivalent når det gjelder hva de vil skal skje i Nord-Korea. De ønsker seg regime-endring - men akkurat som de andre nabolandene, Kina og Russland - så ønsker de ikke regime-kollaps, slik Trump ser ut til å foretrekke. For en gang for alle å bli kvitt det uberegnelige Nord-Koreas kjernefysiske trussel mot USA.

Alt dette er velkjente raeliteter. Det diplomatiske spillet om Korea-halvøya er derfor også et spill mellom Sør-Korea og USA. Så langt har den nord-koreanske diktatoren Kim Jong-un et overtak, ved at han er en kjernefysisk trussel også mot USA, og at det gjør ham «uangripelig». Han har dessuten brukt det olympiske momentum med diplomatisk hell. Den nord-koreanske deltakelsen i OL i sør gjør etter alt å dømme at et cyber-angrep fra Nord-Koreas side er mindre sannsynlig under lekene. Men egentlig er alt - på en underlig måte også møtet i Vancouver - ved det gamle. Og Kims rolle som olympisk fredsfyrste er i høyeste grad begrenset i tid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook