NASJONSBYGGER: Russlands president Vladimir Putin. Foto: Scanpix
NASJONSBYGGER: Russlands president Vladimir Putin. Foto: ScanpixVis mer

Olympisk svindel

Det russiske regimet har et fleksibelt forhold til sannheten.

Meninger

Dopingkulturen og svindelen i russisk idrett er rystende. Svindelen gikk helt til topps - til regjeringsnivå - der Idrettsdepartementet var med og organiserte det. Sammen med den nasjonale Wada-komiteen og den nasjonale sikkerhetstjenesten FSB ble det organisert et detaljert program for hvordan Russland skulle jukse, og svindle verden. Vi fordømmer den godt organiserte og planlagte svindelen - særlig under president Putins eget OL i Sotsji i 2014 - på det sterkeste.

Men var det som skjedde egentlig så veldig overraskende? OL i Sotsji hadde veldig eksplisitt lederen Vladimir Putins personlige stempel. Det var et OL som skulle vinnes for enhver pris. Det gjaldt det sportslige, det arrangementsmessige, og når det gjaldt luksus og overflod, noe prislappen på 51 milliarder dollar vitner om. Under dette lå det imidlertid sterke krefter som kunne forklare jukset. Putins prosjekt er et nasjonsbyggingsprosjekt. Han skal gjenreise Russland som en global stormakt i øverste vektklasse. I dette prosjektet er idretten en viktig arena. Sotsji skulle fortelle solskinnshistorien om Russlands gjenoppståelse som stormakt. Sånn blir også sporten en forlengelse av politikken med andre midler, slik krigshistorikeren von Clausewitz en gang sa det om krigen.

Russland er ikke noe lukket diktatur. Men Putins Russland er heller ikke et åpent samfunn som vårt. Regimet har et fleksibelt forhold til sannheten, noe den utbredte bruken av nettroll i sosiale medier viser, der hensikten er å spre forvirring, og ikke informasjon. Og vi husker at Putin i et helt år nektet for at det var russiske soldater som annekterte Krim. Inntil han plutselig fant det for godt å si det som det var.

Dette gjør ikke alle russere til en nasjon av løgnere og svindlere. Men det betyr at man må forholde seg spesielt kritisk til regimet. Og på samme måte som man ikke kan dømme alle russere som svindlere på grunn av regjeringen, kan man heller ikke dømme alle russiske idrettsutøvere som svindlere og dopere på grunn av svindelen i Sotsji. For det er ett rettsprinsipp som står høyere enn vår indignasjon over idrettssvindelen. I Dagbladet er vi i prinsippet motstandere av kollektiv avstraffelse. Derfor bør IOC finne andre måter å kontrollere russisk idrett på enn å utestenge hele nasjonen fra OL i Rio. Gårsdagens nyhet om Martin Johnsrud Sundbys bruk av astmamedisiner understreker at antidopingarbeidet i idretten er både komplisert og delikat, der også Norge må finne seg i å være i søkelyset.